Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Thomas Fredrik Olsen (1857 | {{thumb|Fred Olsen d.e.png|Skipsreder Fred. Olsen. Foto fra boka ''Medaljens forside''.}} | ||
'''[[Fred. Olsen d. e.]]''', eg. ''Thomas Fredrik Olsen'' (født 16. september 1857 i [[Hurum kommune|Hurum]], død 29. januar 1933) var annen generasjon skipper og skipsreder fra [[Hvitsten]]. | |||
== Familie == | |||
Fred. Olsen d.e. var sønn av Petter Olsen (1821–1899) og Bolette Marie Torgersdatter (1829–1923). Han ble gift i 1880 med [[Maren Sofie Hoelstad Enger (1860–1919)]] fra [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)|Bålerud]] på [[Svartskog]], deretter, i 1925, med Johanne (“Hanni”) Bjerke (f. 1881). Han var far til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen (1897–1969)|Thomas Fredrik Olsen]] (1897–1969) og (utenom eksteskap) tegneren [[Gösta Hammarlund]] (1903–1987), og farfar til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen (f. 1929)|Fred. Olsen]] (1929–). | |||
== Liv og virke == | |||
{{thumb|Fred Olsen & Co, Blenheim - no-nb digifoto 20160318 00030 NB NS NM 11533.jpg|«Blenheim», et av Fred. Olsens dampskip.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Fred Olsen & Co, Blenheim - no-nb digifoto 20160318 00030 NB NS NM 11533.jpg|«Blenheim», et av Fred. Olsens dampskip.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fred. Olsens onkel av samme navn slo seg opp som skipper på seilskuter og eier av 21 andre [[seilskuter]]. Alle skutene var gamle, og Olsen hadde stor fortjeneste fordi han, i likhet med sine to brødre og andre norske redere, seilte billigere enn andre. Broren Petters yngste sønn, også en Fred. Olsen, arvet de tre brødrenes skuter. De første årene driftet han seilskuter, men fra 1892 kjøpte han ikke lenger seilskuter og gikk helt over til å kjøpe [[dampskip]]. I noen år drev han med både gamle seilskuter og nye dampskip, og stiftet i 1897 rederiet Bonheur sammen med [[Elias C. Kiær]] som var medeier i dette til sin død i 1939. I dag er Bonheur Olsenfamiliens holdningsselskap. | |||
De første årene på 1900-tallet kjøpte Fred. Olsen stadig nye dampskip, slik at han i 1910 disponerte 33 dampskip, som gikk på rutefart fra Kristiania til nordeuropeiske havner. [[Akers mekaniske verksted]] var på denne tid et verft hvor bygninger, beddinger og materiell var relativt nytt og var et utmerket reparasjonsverksted for Fred. Olsens skip. Han kjøpte samtidig opp aksjemajoriteten i verkstedet. | |||
I 1909 underskrev verkstedet kontrakt med Fred. Olsen & Co om bygging av lastebåten «Borgny» på 1800 tonn. Med dette innledet verkstedet en forbindelse som førte til at Fred. Olsen ble både verkstedets største kunde og største aksjonær. | I 1909 underskrev verkstedet kontrakt med Fred. Olsen & Co om bygging av lastebåten «Borgny» på 1800 tonn. Med dette innledet verkstedet en forbindelse som førte til at Fred. Olsen ble både verkstedets største kunde og største aksjonær. | ||
| Linje 16: | Linje 23: | ||
«Bare tanken på at to nye [[fruktskip]] kunne bli bygd ved Akers mek. verksted akkurat nå, når alt sto stille, var av en slik art at tanken på at de likevel ikke skulle bli bygd der, fortonte seg som en rein nasjonal ulykke, Dermed måtte samfunnet gripe inn. Og det grep inn. Og i og med at det grep inn, så satt det i saksa, og det måtte vite det. For denne inngripen kunne ikke bli en engangsløsning, et særtilfelle, det måtte skape presedens, og en presedens som skapte en varig fordel for Aker.» | «Bare tanken på at to nye [[fruktskip]] kunne bli bygd ved Akers mek. verksted akkurat nå, når alt sto stille, var av en slik art at tanken på at de likevel ikke skulle bli bygd der, fortonte seg som en rein nasjonal ulykke, Dermed måtte samfunnet gripe inn. Og det grep inn. Og i og med at det grep inn, så satt det i saksa, og det måtte vite det. For denne inngripen kunne ikke bli en engangsløsning, et særtilfelle, det måtte skape presedens, og en presedens som skapte en varig fordel for Aker.» | ||
Olsen | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Thomas Fredrik Olsen (1857-1933) gravminne.jpg|Familiegravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | |||
Da Olsen døde sto det en nekrolog i ''Jern- og Metallarbeideren'' som viser at arbeiderne ved Akers mek. satte stor pris på sin arbeidsgiver: | |||
{{sitat|Akers arbeidere beundret Fred. Olsen. En arbeidsgiver har vel aldri noen gang blitt tiljublet slik som Fred. Olsen ble det under innvielsen av det nye dieselmotorverksted. 1400 arbeideres hjertevarme bifall tonte mot ham, så impulsivt og så intenst, så umiddelbart som en hyldest fra jernarbeiderne kan komme, at det tvang ham til å kravle opp på den høye improviserte talerstol og i en kort tale gi arbeiderne sin takk. Mannen som aldri ville stå offentlig frem, men denne arbeidernes hjertelige hyllest var ham for sterk.}} | |||
Olsen var kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb|Fred. Olsens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Fred Olsens gate]] i Oslo. Gate ble oppkalt etter skipsreder Fred. Olsen i 1934, året etter hans død.|Stig Rune Pedersen|2014}} | |||
* Holden, Finn: ''Aker Brygge og Tjuvholmen'', Oslo 2014. | * Holden, Finn: ''Aker Brygge og Tjuvholmen'', Oslo 2014. | ||
* Solstad, Dag: ''Medaljens forside. En roman om Aker'', Oslo 1990. | * Solstad, Dag: ''Medaljens forside. En roman om Aker'', Oslo 1990. | ||
*Nygaard, Knut M.: Fred. Olsen - 1857–1933 i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2022 fra http://nbl.snl.no/Fred._Olsen_-_1857%E2%80%931933 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||