I 1766 var eiendommen eid av Parykkmaker Duuhes enke.
Den bestod da av en 2 etg forbygning av laft (taksert til 520 riksdaler), en 1 1/2 etg sidebygning av laft (taksert til 130 riksdaler), en bakbygning av samme høyde og byggemåte ( (taksert til 300 riksdaler) og en hammer av bindingsverk på en etasje (taksert til 50 riksdaler). Siden byggene var av laft var de trolig reist mellom 1657 og 1708 da det i dette området var en lettelse i murlovene som ellers påla bygg å være i mur eller bindingsverk.[1] Siden hammer ikke er direkte relatert til en parykkmakers virke, var denne også trolig en levning etter en tidligere eier, eventuelt en del av eiendommen som ble leid bort til en smed.
I 1801 var det tre husstander på eiendommen. den ene var Jørgen Hansen, en hyrekusk, hans kone Anne Lochen. Disse hadde en tjenestekar Poul Johannesen, som også var jegersoldat, samt en logerende, N. Rasmus, som var årelater. Det andre husholdet besto av Malermester Niels Walsrøm og hans kone Sophie, og deres tre barn. Det tredje husholdet bestod av parykkmaker Christen Oelsen og Anne Oelsen. Det er ikke usansynlig at Christen Olesen var sønn av Parykkmaker Duuhe og kone som i 1766 var oppført som eiendommens eiere.