Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tilleggsoppl. Justering
Ingen redigeringsforklaring |
(Tilleggsoppl. Justering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fredsaktivister anno 1965.jpg|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Fredsaktivister anno 1965.jpg|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | ||
'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. | '''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. På 1980-tallet arbeidet han mye som frivillig som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i Zambia og Angola. | ||
Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude> | Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude> | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref> | Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref> | ||
I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, | I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref> | ||
Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | ||
Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref> | Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref> | ||
Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics. New York: International Universities Press, 1995</ref>'' og | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||