545
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.<ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref> | Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.<ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref> | ||
De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde | De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde Freddy hos sin bestefar i sentrum av Durban.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18</ref> Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte. | ||
== Veien ut == | == Veien ut == | ||
Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en | Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en ikke-hvit ung mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var spesielt politisk aktiv på dette tidspunktet.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.</ref> | ||
Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref> Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme. | Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref> Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Utdanning og yrke i Norge == | == Utdanning og yrke i Norge == | ||
Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i | Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i Sør-Afrika. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, og fulgte det rådet. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig i fysikk og matematikk. | ||
Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis. | Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | ||
Partipolitisk soknet Reddy til [[NKP]]. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara | Partipolitisk soknet Reddy til [[NKP]]. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>Nordlys, mandag 27. september 1971</ref> | ||
Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics.'' New York: International Universities Press, 1995.</ref> | Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics.'' New York: International Universities Press, 1995.</ref> | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Sør-Afrika]] | [[Kategori:Sør-Afrika]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1931]] | [[Kategori:Fødsler i 1931]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2006]] | [[Kategori:Dødsfall i 2006]] | ||