Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Utdanning og yrke i Norge == | == Utdanning og yrke i Norge == | ||
Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter som [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] hadde opprettet som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet der. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på Studentbyen på Sogn. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, som var hans opprinnelige ønske. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig fysikk og matematikk. | |||
Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård psykiatriske sykehus|Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis. | |||
== Ekteskap == | == Ekteskap == | ||
== | Freddy Reddy giftet seg med en norsk kvinne og fikk to barn. Ekteskapet ble oppløst i 1972. | ||
== Solidaritetsarbeid og politisk virksomhet == | |||
Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref> | |||
I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge. .<ref>Kristiansen, xxx 19xx s. 207–208.</ref> | |||
Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | |||
Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1972, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||