Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Rusk
Ingen redigeringsforklaring |
(Rusk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fredsaktivister anno 1965.jpg|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Fredsaktivister anno 1965.jpg|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | ||
'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, der han slo seg ned for godt, det meste av tiden i Oslo. Han var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og sto bak demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. | '''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, der han slo seg ned for godt, det meste av tiden i Oslo. Han var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og sto bak demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. | ||
Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum. | Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude> | ||
== Sørafrikansk bakgrunn == | == Sørafrikansk bakgrunn == | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Utdanning og yrke i Norge == | == Utdanning og yrke i Norge == | ||
Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter som [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] hadde opprettet som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet der. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på Studentbyen på Sogn. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, som var hans opprinnelige ønske. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig fysikk og matematikk. | Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter som [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] hadde opprettet som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet der. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, som var hans opprinnelige ønske. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig fysikk og matematikk. | ||
Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård psykiatriske sykehus|Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis. | Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård psykiatriske sykehus|Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref> | Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref> | ||
I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge | I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, xxx 19xx s. 207–208.</ref> | ||
Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
*Bernstein, Hilda: ''The Rift. The Exile Experience of South Africans.'' Jonathan Cape. London. 1994. | *Bernstein, Hilda: ''The Rift. The Exile Experience of South Africans.'' Jonathan Cape. London. 1994. | ||
*Eriksen, Tore Linné: ''Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen''. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. [https://www.afrika.no/assets/documents/mandela.pdf Digital utg. (pdf)] | *Eriksen, Tore Linné: ''Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen''. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. [https://www.afrika.no/assets/documents/mandela.pdf Digital utg. (pdf)] | ||
* Hansen, Tor Ivar (red.): ''Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9.'' Unipub. Oslo 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082348043}} | *Hansen, Tor Ivar (red.): ''Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9.'' Unipub. Oslo 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082348043}} | ||
*Kristiansen, Hans W.: ''Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970.'' Unipub. Oslo 2008.[https://skeivtarkiv.no/sites/default/files/masker_og_motstand_hanswkristiansen.pdf Digital utg. (pdf)] | *Kristiansen, Hans W.: ''Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970.'' Unipub. Oslo 2008.[https://skeivtarkiv.no/sites/default/files/masker_og_motstand_hanswkristiansen.pdf Digital utg. (pdf)] | ||
*Kroglund, Nina Drolsum: ''For et fritt Afrika''. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010090303010}}. | *Kroglund, Nina Drolsum: ''For et fritt Afrika''. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010090303010}}. | ||