Freddy Reddy
Freddy Reddy, født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, der han slo seg ned for godt, det meste av tiden i Oslo. Han var blant annet formann i Det Norske Studentersamfund (1965), og sto bak demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot Vietnamkrigen.
Sørafrikansk bakgrunn
Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer. På 1950-tallet ble området erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper. [1]
De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957, bodde han hos sin bestefar i sentrum av Durban.[2] Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Der ble han helt til han bestemte seg for å dra fra landet i 1957. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.
Veien ut
Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en farget mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var politisk aktiv på dette tidspunktet.[3]
Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. [4]
Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.
London
Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.
Referanser
- ↑ South African History Online.
- ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18
- ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.
- ↑ Bernstein, H. 1994 s. 47
Kilder og litteratur
- Bernstein, Hilda: The Rift. The Exile Experience of South Africans. Jonathan Cape. London. 1994.
- Hansen, Tor Ivar (red.): Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9. Unipub. Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kroglund, Nina Drolsum: For et fritt Afrika. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kroglund, Nina Drolsum: SAIH: utdanning for frigjøring
- Lauf, Kyle Radford: Mastergradoppgave ved University of Witwatersrand 2006, synopsis til planlagt filmatisering av Freddy Reddys reise fra Sør-Afrika til Norge. WIReDSpace, lest 18.10.2020.
- Reppesgaard, Harald: «Freddy Reddy - psykiater og revolusjonær», Friheten 2007, lest 04.04.2011