Frederik Christopher Cicignon: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Frederik Christopher Cicignon]]''' (født [[1667]], død [[1719]]) var generalmajor og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1717-1718. Han var sønn av den kjente ingeniøren fra Fredrikstads utbygging, generalmajor [[Johan Caspar Cicignon]] og Ingeborg Sophie Hagedorn. Han ble i 1697 gift med Karen [[Hausmann]] (1684-1744), dtr. av [[Caspar Hermann von Hausmann]], kommanderende general i Norge, og [[Karen Toller]]. Sønnen Ulrich Friedrich de Cicignon (1699 Akershus, Cha.-1759 Sønderborg) ble i 1733 gift med sin kusine Nicolaina Antoinette Brügman (v. Brüggemann) (1717-59), og de bosatte seg på Frogner gård i Aker vest for Christiania, som han eide, «inntil 1747, da Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken, ble solgt til major Hans Jacob Scheel for 2400 riksdaler. [Denne sønn Ul. Fr.] Cicignon var da oberst og chef for 2. Vesterlenske reg. og flyttet til Christianssand; i 1759 ble han stiftamtmann i Bergen og senere generalmajor.» (Scheel:2011, s. 9.3.)

I [[1688]] ble han kaptein, 4. september [[1694]] major og 2. april [[1695]] generaladjutant. Den 1. desember [[1696]] ble han utnevnt til oberstløytnant ved [[Vesterlenske regiment]]. Han var med som generaladjutant hos [[Gyldenløve]] i [[Italia]] 1701 - 1703 (offiseren [[Joachim Ernst Scheel]], en farbror av ovennevnte Hans Jacob, var også med i Gyldenløves stab). Han ble karakterisert oberst den 12. desember [[1702]], og virkelig oberst 15. desember 1703. Han ble da også sjef for det tidligere Hausmanns gevorbne (vervede) infanteriregiment.  

Cicignon ble brigader «til fots» 25. juli 1710, og var i august 1711 sjef for galeiflottiljens landgangskorps under [[Løvendals]] innfall i [[Båhuslen]]. Han dro med sitt regiment til Danmark [[1713]], og deltok i felttoget i [[Holsten]] og Nord-Tyskland til 1716. Den 28. juni 1713 ble han generalmajor, og fra 27. november 1717 var han kommandant i Fredrikstad. Han synes ikke å ha slått seg til ro her, allerede 21. mars 1718 ble hans etterfølger utnevnt, og Cicignon forlot festningen med en avskjedssalutt på 3 skudd. Han var deretter med i den kommisjonen som skulle iverksette organiseringen av den norske hær, til han døde i 1719.

Etter at Cicignon hadde reist fulgte en periode med flere interimskommandanter i påvente av at generalmajor [[Ove Holgersen Vind|Vind]] skulle overta.

* Scheel, C.F.: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. rev. utg. 2011).