Skribenter
20 170
redigeringer
Erstattet «å» med «det» så denne slurvefeil gir mening.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Erstattet «å» med «det» så denne slurvefeil gir mening.) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi. | Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi. | ||
I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte | I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt. | ||
Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. | Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. | ||