Frederik III: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.  
Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.  


I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte å året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.  
I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.  


Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.  
Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. (Se [[Peder Griffenfeld]].)
 
Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.
 
==Galleri==
 
<gallery>
Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg|Christian III og Frederik III sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.
Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg|Dronning Sophie Amalie.
</gallery>


Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.


{{startboks}}
{{startboks}}
Linje 37: Linje 45:


{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}
{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}
[[Kategori:Konger]]
[[Kategori:Monarker]]
[[Kategori:Danmark-Norge]]
[[Kategori:Danmark-Norge]]
[[Kategori:Fødsler i 1609]]
[[Kategori:Fødsler i 1609]]
[[Kategori:Dødsfall i 1670]]
[[Kategori:Dødsfall i 1670]]
[[Kategori:Personer]]

Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 13:03

Frederik III
Personalia
Tittel: Konge av Danmark-Norge
Regjeringstid: 16489. februar 1670
Valgspråk: Herren er mig forsyn
Fødselsdato: 18. mars 1609
Fødested: Haderslevhus
Bortgang: 9. februar 1670
Foreldre: Christian IV og Anna Katherine
Ektefelle(r): Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg
Barn: Christian, 1646
Anne Sofie, 1647
Frederikke Amalie 1649
Vilhelmine Ernestine 1650
Frederik, 1651
Jørgen (George), 1653
Ulrika Eleonora av Danmark 1656
Dorthea Juliane 1657

Frederik III (født 18. mars 1609, død 9. februar 1670) var konge av Danmark-Norge fra 1648 til sin død. Han var sønn av Christian IV og dronning Anna Katherine, og tilhørte således huset Oldenburg. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i 1647 ble han tronfølger. Han giftet seg i 1643 med Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren Christian V.

Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en håndfestning som gav Riksrådet stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom Corfitz Ulfeldt og Hannibal Sehested på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.

I 1657 satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar 1658 måtte Frederik akseptere freden i Roskilde, der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene Trondhjems len og Båhuslen. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved freden i København i 1660 kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.

Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte enevelde med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. (Se Peder Griffenfeld.)

Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.

Galleri



Forgjenger:
 Christian IV 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Christian V