Skribenter
20 170
redigeringer
La til sønnen U. F. Gyldenløve og lenke.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (La til sønnen U. F. Gyldenløve og lenke.) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = [[Christian V|Christian]], 1646<br>Anne Sofie, 1647<br>Frederikke Amalie 1649<br>Vilhelmine Ernestine 1650<br>Frederik, 1651<br>Jørgen (George), 1653<br>Ulrika Eleonora av Danmark 1656<br>Dorthea Juliane 1657 | | barn = [[Christian V|Christian]], 1646<br>Anne Sofie, 1647<br>Frederikke Amalie 1649<br>Vilhelmine Ernestine 1650<br>Frederik, 1651<br>Jørgen (George), 1653<br>Ulrika Eleonora av Danmark 1656<br>Dorthea Juliane 1657 | ||
}} | }} | ||
'''Frederik III''' (født [[18. mars]] [[1609]], død [[9. februar]] [[1670]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1648]] til sin død. Han var sønn av [[Christian IV]] og dronning Anna Katherine, og tilhørte således [[huset Oldenburg]]. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i [[1647]] ble han tronfølger. Han giftet seg i [[1643]] med [[Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg]]. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren [[Christian V]]. | '''Frederik III''' (født [[18. mars]] [[1609]], død [[9. februar]] [[1670]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1648]] til sin død. Han var sønn av [[Christian IV]] og dronning Anna Katherine, og tilhørte således [[huset Oldenburg]]. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i [[1647]] ble han tronfølger. Han giftet seg i [[1643]] med [[Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg]]. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren [[Christian V]]. Frederik III hadde også med Margrethe Pape sønnen [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. | ||
Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi. | Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi. | ||