Skribenter
20 170
redigeringer
La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Erstattet «å» med «det» så denne slurvefeil gir mening.) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt. | I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt. | ||
Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. | Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. (Se [[Peder Griffenfeld]].) | ||
Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke. | Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke. | ||