Skribenter
87 027
redigeringer
→Nasjonal Samling
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Nasjonal Samling == | == Nasjonal Samling == | ||
Da Quisling måtte ga av 3. mars 1933 sammen med resten av Bondepartiregjeringen, dannet han sammen med Prytz og andre partiet [[Nasjonal Samling]] (NS), og hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning ble med som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | Da Quisling måtte ga av 3. mars 1933 sammen med resten av Bondepartiregjeringen, dannet han sammen med Prytz og andre partiet [[Nasjonal Samling]] (NS), og hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning ble med som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | ||
Men etter at partiet var stiftet, deltok ikke Prytz aktivt i partiarbeidet, da han på denne tiden flyttet fra Oslo til Storfosen gods. Han deltok ved tillitsmannsmøter i NS når han var i Oslo. Da krigen brøt i i begynnelsen av september 1939 tok han kontakt med Quisling for et felles fredsfremstøt. Men han var ikke orientert om at Quisling samme høst dro til Berlin og hadde samtaler med Hitler. | |||
Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]]. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]]. | |||
I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi. | |||
Men Prytz var lojal mot sitt valg på å satse på [[nasjonalsosialisme]]n og tysk seier, og opptrådte derfor som tyskernes venn og forbundsfelle. Han stilte i uniform på tyske og norske NS-stevner, hilste «Heil og Sæl» og formulerte de nødvendige floskler om Hitler og den germanske seier, til og med bevegelsens antisemittiske tirader. Innad tilhørte han den opposisjon i Quislings regjering som gjentatte ganger, senest september 1944, fremførte flengende kritikk av det tyske overherredømmet og innstendig anbefalte separatfred for Norge, om nødvendig med trussel om at NS-styret ville trekke seg om de ikke fikk det sånn. | |||
Prytz hadde hele livet vært plaget med dårlig helse. Han fikk også kreft og måtte gå ut av regjeringen hæsten 1944. Prytz døde før krigen sluttet og hans sak ble aldri en del av [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]], med Storfosen med utstyr og innbo ble inndratt av staten. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||