Skribenter
87 027
redigeringer
→Russland
m (→Bakgrunn) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Russland == | == Russland == | ||
{{thumb|Sagbruk Onega Russland.jpg|Firmaets sagbruk langs Onega-elven.|[[Norsk Skogmuseum]]|1923–1928}} | {{thumb|Sagbruk Onega Russland.jpg|Firmaets sagbruk langs Onega-elven.|[[Norsk Skogmuseum]]|1923–1928}} | ||
Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i St. Petersburg, som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri. | Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i [[St. Petersburg]], som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri. | ||
Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. | Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. | ||