Frederik Prytz (1878–1945): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Frederik Prytz.jpg|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1928}}
{{thumb|Frederik Prytz.jpg|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1928}}
'''[[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]''', fullt navn '''Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz''' (født 14. februar 1878 i Kristiania, død 19. februar 1945 i Oslo) var offiser, foretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]].
'''[[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]''', fullt navn '''Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz''' (født 14. februar 1878 i Kristiania, død 19. februar 1945 i Oslo) var offiser, foretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Prytz var sønn av senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror).
Prytz var sønn av senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). Hans datter [[Else Johanne Marie Prytz]] var gift med NS-politiker [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]] (1909–1983).


I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] i [[Bergen]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].
I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].


== Russland ==
== Russland ==
{{thumb|Sagbruk Onega Russland.jpg|Firmaets sagbruk langs Onega-elven.|[[Norsk Skogmuseum]]|1923–1928}}
Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i [[St. Petersburg]], som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri.
Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske [[legasjon]] i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene.  Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd.
Men i tiden i Russland ble Prytz kjent med [[Vidkun Quisling]] som var militærattache og kollega ved Petrogradlegasjonen i 1918 og de utviklet et varlig vennskap. Prytz ansatte i 1926 Quisling som sin kontaktmann med myndighetene i Moskva, og dette varte fram til ''NEP'' ble avviklet. Prytz selspa ble avviklet Oppdraget varte inntil russerne forlot NEP-programmet og sa opp konsesjonen 1928. Onega Wood ble avviklet under påskudd om ulovlige transaksjoner og valutasmugling fra Prytz' side, påstandet som i ettertid har vist seg å ikke stemme.


== Tilbake i Norge – Storfosen ==
== Tilbake i Norge – Storfosen ==
{{thumb|Storfosen.png|Storfosen gods|[[Museet Kystens Arv]]}}
{{thumb|Storfosen.png|Storfosen gods|[[Museet Kystens Arv]]}}
Prytz vendte tilbae til Norge med sin familie i 1928 etter at de sovjetiske myndighetene for den mer liberale økonomiske politikken, kalt ''NEP'', og sa da opp konsesjonen som Prytz addearbeidet innenfor.
Prytz vendte tilbake til Norge med sin familie i 1928 etter avviklingen av den liberale økonomiske politikken ''NEP'', og de sovjetiske myndighetene sa opp konsesjonen som Prytz hadde arbeidet innenfor.


Han mistet sin hæye direktørlønn fra Russland, og forsøkte seg med investeringer og få stillinger innen næringslivet. Investeringene ga mindre avkastning enn forventet. Han forsøkte å komme inn i ledelsen av det svenske Tändsticksbolaget etter [[Ivar Kreuger]]s død i 1932, og året etter søkte han generaldirektørstillingen i [[Borregaard]], hvor to av styrets fem medlemmer skal ha vært innstilt på å ansette ham.
Han mistet sin høye direktørlønn fra Russland i Onega Wood på kr 70 000 (2020=ca2,5 millioner), og forsøkte seg med investeringer og få stillinger innen næringslivet. Investeringene ga imidlertid mindre avkastning enn forventet. Han forsøkte å komme inn i ledelsen av det svenske Tändsticksbolaget etter [[Ivar Kreuger]]s død i 1932, og året etter søkte han generaldirektørstillingen i [[Borregaard]], hvor to av styrets fem medlemmer skal ha vært innstilt på å ansette ham.


Han vendte blikket mot landbruket. Etter et forgjeves forsøk på å kjøpe [[Stein (Hole)|Stein gård]] i [[Hole]] på [[Ringerike]], kjøpte han i 1933 [[Storfosen|Storfosen gods]] på øya [[Storfosna]] i [[Ørland kommune]] for 55 000 kr (2020= ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.
Han vendte blikket mot landbruket. Etter et forgjeves forsøk på å kjøpe [[Stein (Hole gnr. 188/1)|Stein gård]] i [[Hole]] på [[Ringerike]], kjøpte han i 1933 [[Storfosen|Storfosen gods]] på øya [[Storfosna]] i [[Ørland kommune]] for 55 000 kr (2020=ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.


== Oppbygging av Quising som politiker ==
== Oppbygging av Quising som politiker ==
Linje 35: Linje 40:


I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.  
I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.  
Som finansminister støttet Prytz seg særlig til NS-embetsmennene [[Per Einarsen von Hirsch|Per von Hirsch]] og [[Ivar Elstad]]. Dels samarbeidet disse med [[Reichskommissariat]] for å få til nødvendige moderniseringer, dels forsøkte de å stå imot tyske krav. Prytz var forferdet over tyskernes rasepolitikk og tok bare ugjerne på seg forvaltningen av jødeboene.


Men Prytz var lojal mot sitt valg på å satse på [[nasjonalsosialisme]]n og tysk seier, og opptrådte derfor som tyskernes venn og forbundsfelle. Han stilte i uniform på tyske og norske NS-stevner, hilste «Heil og Sæl» og formulerte de nødvendige floskler om Hitler og den germanske seier, til og med bevegelsens antisemittiske tirader. Innad tilhørte han den opposisjon i Quislings regjering som gjentatte ganger, senest september 1944, fremførte flengende kritikk av det tyske overherredømmet og innstendig anbefalte separatfred for Norge, om nødvendig med trussel om at NS-styret ville trekke seg om de ikke fikk det sånn.
Men Prytz var lojal mot sitt valg på å satse på [[nasjonalsosialisme]]n og tysk seier, og opptrådte derfor som tyskernes venn og forbundsfelle. Han stilte i uniform på tyske og norske NS-stevner, hilste «Heil og Sæl» og formulerte de nødvendige floskler om Hitler og den germanske seier, til og med bevegelsens antisemittiske tirader. Innad tilhørte han den opposisjon i Quislings regjering som gjentatte ganger, senest september 1944, fremførte flengende kritikk av det tyske overherredømmet og innstendig anbefalte separatfred for Norge, om nødvendig med trussel om at NS-styret ville trekke seg om de ikke fikk det sånn.
Linje 42: Linje 49:
== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz Frederik Prytz] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz Frederik Prytz] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', side 332 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=335}}
* ''[[Norsk Krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940-45]]'', side 332 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=335}}
* {{hbr1-1|pf01037045219861|Frederik Prytz}}.
* [https://www.digitalarkivet.no/view/47/pl00000000035449 Elever ved Bergen katedralskole 1860–1929]


{{DEFAULTSORT:Prytz, Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Prytz, Fredrik}}
Linje 57: Linje 66:
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F-merkingsforslag}}
Skribenter
87 027

redigeringer