Skribenter
87 027
redigeringer
→Nasjonal Samling
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Men etter at partiet var stiftet, deltok ikke Prytz aktivt i partiarbeidet, da han på denne tiden flyttet fra Oslo til Storfosen gods. Han deltok ved tillitsmannsmøter i NS når han var i Oslo. Da krigen brøt i i begynnelsen av september 1939 tok han kontakt med Quisling for et felles fredsfremstøt. Men han var ikke orientert om at Quisling samme høst dro til Berlin og hadde samtaler med Hitler. | Men etter at partiet var stiftet, deltok ikke Prytz aktivt i partiarbeidet, da han på denne tiden flyttet fra Oslo til Storfosen gods. Han deltok ved tillitsmannsmøter i NS når han var i Oslo. Da krigen brøt i i begynnelsen av september 1939 tok han kontakt med Quisling for et felles fredsfremstøt. Men han var ikke orientert om at Quisling samme høst dro til Berlin og hadde samtaler med Hitler. | ||
Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]]. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]]. | Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]] som tilhørte med mest tysk-vennlige fraksjonen innen NS. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]]. | ||
I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi. | I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi. | ||