Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten "e".|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten "e".|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis. | Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig. | ||
1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | 1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | ||