Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten «e».|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig. | Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig. | ||
1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | 1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | ||
I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i | I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]] | ||
I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880. | I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: Utsnitt av den fyldige nekrologen over Frederik Stang. }} | ||
Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet. | Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet. | ||