Frederik Stang: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Frederik Stang.|Ukjent/Oslo Museum.}}

Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)|Fredrik Stang]]  og [[Emil Stang (1882–1964)|Emil Stang]] (1882–1964), og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).

{{thumb|Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg|Frederik Stang kjøpte i 1844 østre del av [[Frognæs]] og kalte eiendommen [[Frederiksgave]] og fikk oppført en renessansevilla, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Etter at Oslo Røde Kors overtok eiendommen i 1915 og oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i hageanlegget, ble villaen ombygget til søsterhjem, revet i 1975.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1959}}

Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.

1837–45 var Stang  medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer  og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Johan Dahl (1807–1877)|Johan Dahl]]. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.

I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]

I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857  også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd  (formann i den norske regjering) for [[Frederik Stangs ministerium|en omdannet regjering]] etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880 da han søkte avskjed av helsemessige grunner,  men også utslitt at den politiske striden.

{{thumb|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten «e».|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.