Frederik Stang: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Frederik Stang foto.jpg|Frederik Stang. |Ukjent/Oslo Museum.}}

 

'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i Stokke, død på gården Helgerud i Bærum 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister, og var også ordfører i Christiania.  

Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne (“Hanna”) Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i Christiania med Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]]  og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).  

{{thumb høyre|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som “docent” (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis.

1837–45 var Stang  medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer  og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til regjeringsadvokat, og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd og sjef for det nye Departementet for det indre (Indredepartementet), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.

I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i interimsregjeringen i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857.

I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857  også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd  (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880.

{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: Utsnitt av den fyldige nekrologen over Fredrik Stang. }}

{{sitat|Vort land modtog igaar det sorgens budskab, at statsminister Frederik Stang var afgaaet ved døden 76 år gammel. Med ham er en av de siste af de gamle veteraner fra Norges lykkelige tid gaaet bort. Man vil erindre, hvilken sorg der herskede, da «Norges første borger», professor Schweigaard døde; sorgen er ikke mindre nu ved statsminister Stangs baare. Vistnok havde Stang trukket sig tilbage fra det offentlige liv allerede for flere aar siden, men hans navn har dog været som et merke, hvorom det konservative parti i denne stridens tid har kunnet flokke sig, og man mindes i denne stund, at til dette navn har været knyttet en periode af materiel og aandelig fremgang for vort fædreland, hvortil faa lande i Europa har kunnet opvise noget sidestykke.}}

[[Frederik Stangs gate]] på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Stang i 1891.

 

[[Kategori:Personer fra Stokke kommune]]

[[Kategori:Ordførere i Oslo kommune]]