Skribenter
87 027
redigeringer
(→Liv og virke: lenke) |
|||
(20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Frederik Stang.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i [[Stokke kommune|Stokke]], død på gården [[Helgerud (gård i Bærum)|Helgerud]] i [[Bærum]] 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]], og var også [[ordfører i Christiania]]. | |||
'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i Stokke, død på gården Helgerud i Bærum | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne ( | Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)|Fredrik Stang]] og [[Emil Stang (1882–1964)|Emil Stang]] (1882–1964), og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg|Frederik Stang kjøpte i 1844 østre del av [[Frognæs]] og kalte eiendommen [[Frederiksgave]] og fikk oppført en renessansevilla, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Etter at Oslo Røde Kors overtok eiendommen i 1915 og oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i hageanlegget, ble villaen ombygget til søsterhjem, revet i 1975.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1959}} | ||
Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som | Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig. | ||
1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd og sjef for det nye Departementet for det indre (Indredepartementet), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | 1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Johan Dahl (1807–1877)|Johan Dahl]]. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene. | ||
I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i | I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]] | ||
I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880. | |||
I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for [[Frederik Stangs ministerium|en omdannet regjering]] etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880 da han søkte avskjed av helsemessige grunner, men også utslitt at den politiske striden. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Frederik Stang gravminne.jpg|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten «e».|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet. | |||
Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet. | |||
Aftenposten hadde 9. juni 1884, dagen etter at han døde, en meget bred omtale av Stang, som fylte halve forsiden. Her sto det blant annet: | Aftenposten hadde 9. juni 1884, dagen etter at han døde, en meget bred omtale av Stang, som fylte halve forsiden. Her sto det blant annet: | ||
Linje 24: | Linje 23: | ||
[[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] på Frogner i Oslo ble oppkalt etter ham i 1891. | [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] på Frogner i Oslo ble oppkalt etter ham i 1891. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: Fyldig nekrolog over Frederik Stang. | |||
Frederik Stangs gate Oslo 2013.jpg| Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. Som på gravminnet er fornavnet her skrevet «Fredrik» uten «e».{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/frederik-stang.html?id=440554 Stang hos regjeringen.no]. | *[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/frederik-stang.html?id=440554 Stang hos regjeringen.no]. | ||
* {{hbr1-1|pf01052055004602|Frederik Stang}}. | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Stang/utdypning Norsk biografisk leksikon om Stang]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Stang/utdypning Norsk biografisk leksikon om Stang]. | ||
{{Stattholdere 1814-1873}} | |||
{{DEFAULTSORT:Stang,Frederik}} | {{DEFAULTSORT:Stang,Frederik}} | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
Linje 35: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1884]] | [[Kategori:Dødsfall i 1884]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stokke | [[Kategori:Stokke]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Norges Røde Kors]] | |||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | |||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | [[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
{{bm}} |