Skribenter
18 139
redigeringer
(48 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fredheim bedehus (Fjære)|Bedehuset Fredheim]]''' på Fevik i [[Fjære]] ble bygget omkring 1912. I 2014 ble det revet i forbindelse med utvidelse av Sømsveien. | {{thumb|Fredheim bedehus, Fevik 2014.jpeg|Fredheim bedehus i Sømsveien på Fevik, fotografert 15. august 2014 - like før det ble revet.|Jarl V. Erichsen}} | ||
'''[[Fredheim bedehus (Fjære)|Bedehuset Fredheim]]''' på [[Fevik]] i [[Fjære]] ble bygget omkring 1912. I 2014 ble det revet i forbindelse med utvidelse av Sømsveien. | |||
I Norges bebyggelse omtales bedehuset som "Messevold bedehus", bygget i 1910. Eier er "Birketvedt søndagsskole". Eiendommen omtales som gnr 55:11 på kommunens kart. | I Norges bebyggelse omtales bedehuset som "Messevold bedehus", bygget i 1910. Eier er "Birketvedt søndagsskole". Eiendommen omtales som gnr 55:11 på kommunens kart. | ||
== 1912: - Naar gjelden er betalt eier huset sig selv == | == 1912: - Naar gjelden er betalt eier huset sig selv == | ||
Linje 39: | Linje 36: | ||
''Birketvedt 7de Januar 1912'' | ''Birketvedt 7de Januar 1912'' | ||
== Tomt og | == Tomt og hus== | ||
I 1945 holdes det skylddelingsforretning og tomten "Fredheim bedehus" skilles ut fra gnr 55:5 på Møssevold. Det er Metodistmenigheten i Arendal som har hjemmelen til 55:5, og bedehustomten gis til '''Birketvedt Søndagsskole''' som gave. Symbolsk settes verdien til kr 100.- | Bedehusfolket fikk tomten i gave i 1912. Dette ble ikke formalisert, så ved skylddeling og skjøte i 1945 skrives: | ||
"Tomten er borgitt [sic] som gave i 1912 av den daværende eier til den nuværende hjemmelserhverver." og ""Gavebrev" dat. 30/10 - 1912 fra '''Petter Jørgensen''' til Bedehuset "Fredheim" på fri tomt." | |||
Det var '''Adolf Nybro''' og '''Jørgen Andersen''' som var snekkerne som satte opp bygget. De hadde vært i USA og lært byggeteknikk der.<ref>Paul R. Govertsen 9/5/2016</ref> | |||
I 1945 holdes det skylddelingsforretning og tomten "Fredheim bedehus" skilles ut fra gnr 55:5 på Møssevold. Det er Metodistmenigheten i Arendal som har hjemmelen til 55:5, og bedehustomten gis til '''Birketvedt Søndagsskole''' som gave. Symbolsk settes verdien til kr 100.- Dette er en formalisering av tidligere gave på bedehusgrunnen. | |||
Tomtens grenser beskrives slik i 1945: "Fra oppsatt byttestein ved fjellfot i vestlig retning 22 m. til stengjerde, følger stengjerdet i nordlig retning 11 m. til veigrøft ved Sømsveien, følger denne vei i østlig retning 22 m. til oppsatt byttesten, derfra i sydlig retning 10 m. tilbake til utgangspunktet." | |||
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.05.1945 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390448</ref> | |||
Bedehustomten får navnet "Fredheim Bedehus", gnr 55:11. | |||
Metodistmenigheten i Arendal arvet denne eiendommen (55:5) etter Inger Aanonsen og Martinius Aanonsen. Finn Müller (1923-2007) kjøper den for kr 5.500.- i 1945. | |||
Så endres organisasjonen noe, og i 1984 får '''Fredheim bedehusforening''' skjøte på eiendommen. I den anledning blir det tinglyst en bruksrett for Søndagsskolen. Det blir også avtalt at dersom '''Fredheim Bedehusforening''' oppløses, skal bedehuset overføres vederlagsfritt til '''Fredheim Søndagsskole'''. | Så endres organisasjonen noe, og i 1984 får '''Fredheim bedehusforening''' skjøte på eiendommen. I den anledning blir det tinglyst en bruksrett for Søndagsskolen. Det blir også avtalt at dersom '''Fredheim Bedehusforening''' oppløses, skal bedehuset overføres vederlagsfritt til '''Fredheim Søndagsskole'''. | ||
Linje 46: | Linje 53: | ||
==Minner fra arbeidet== | ==Minner fra arbeidet== | ||
<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2"> | |||
===Fram til 1920=== | |||
En søndag midt i juli 1913 holder [[Fjære Indremission]] sitt kvartalsmøte på "Fredheim, Myssevold". Det er Kostøl som innleder og tema er hentet fra 1. Johs. brev 2, 15-17.<ref>GAT 10/7/1913</ref> | |||
{{thumb|19180209 GAT Emissær Tellefsen i Fjære.jpg|1918: I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære.|[[Grimstad Adressetidende]] 9/2 1918}} | |||
I februar 1918 dro emissær Tellefsen på en rundreise til bedehus og forsamlingssteder i Fjære. | |||
===Femtiårene=== | ===Femtiårene=== | ||
*"Der gikk jeg også på søndagsskole. For ikke å snakke om juletrefestene, det var stas på 50 tallet. Det var så stoooort lokale. Underlig å tenke på hvor "stort" alt var når man var barn. Dette var jo bare et "kott". Nå er det jevnet med jorden og historie."<ref>Turid Thoresen 9/5/2016</ref> | *"Der gikk jeg også på søndagsskole. For ikke å snakke om juletrefestene, det var stas på 50 tallet. Det var så stoooort lokale. Underlig å tenke på hvor "stort" alt var når man var barn. Dette var jo bare et "kott". Nå er det jevnet med jorden og historie."<ref>Turid Thoresen 9/5/2016</ref> | ||
*" Gikk på søndagsskolen der på 50 tallet, hvor "lærerne" var Osulv og Nils. Ble fortalt at hver gang vi gjorde noe galt ble navnet vårt i "boka i himmelen" svakere og svakere..... [...] Juletrefestene var hyggelige og det var så stooort der😄 [...] Jørgen Andersen var vår nabo og Arthur Nilsen var farbror." | |||
===Sekstiårene=== | ===Sekstiårene=== | ||
*På årsmøtet i Aust-Agder søndagsskolekrets i juni 1960 ble det bestemt at et innrammet fotografi av søndagsskoleveteranen sekretær Krogevik, skulle henges opp i Fredheim bedehus.<ref>Agderposten 20/6/1961</ref> | *På årsmøtet i Aust-Agder søndagsskolekrets i juni 1960 ble det bestemt at et innrammet fotografi av søndagsskoleveteranen sekretær Krogevik, skulle henges opp i Fredheim bedehus.<ref>Agderposten 20/6/1961</ref> | ||
*"Fikk noen fisk ja. Usikker på om de har gjort meg til en god kristen😊 Husker lukten da de fyrte som gale for å få det varmt. Isolering var nok ikke en stor greie på den tiden. Og | *"Fikk noen fisk ja. Usikker på om de har gjort meg til en god kristen😊 Husker lukten da de fyrte som gale for å få det varmt. Isolering var nok ikke en stor greie på den tiden. Og H..... A...... da hun gjorde meg nok iallefall til ett bedre menneske."<ref>AGJL 22/2/18</ref> "Godt at tidene forandrer seg.... I min tid var det mere skremsel....."<ref>TT 22/2/18</ref> | ||
*"Her har jeg også mange minner... søndagskole, ungdomsklubb og juletrefester... for ikke å snakke om når det kom en foreleser som hadde vært misjonær og viste oss alt om fremmede kulturer ved hjelp av flanelografen...."<ref>TO 22/2/18</ref> | |||
*"...har mange gode minner derfra som Søndagsskole og juletrefester. Dagfinn Grandalen var Søndagsskolelærer på 60 tallet. .Fikk fisk for å klistre inn i garnet i boka hver gang vi møtte opp." | |||
====Jubileumsomtale 1913-1963==== | |||
I 1963 har signaturen C. T. ([[Carl Torp]]) en omtale av et festlig arrangement i anledning Fredheims femtiårsjubileum: | |||
<blockquote> | |||
"'''Fredheim bedehus og den årlige familiegudstjeneste''' | |||
En kan vel si at av Fjære sogns 9 bedehus er Fredheim det minste og mest avsidesliggende. Som en gledelig overraskelse støter en på det nesten midtveis mellom Fevik og Fjære | |||
aldershjem, Søm. Huset er reist ved initiativ av Maren Ellingsen i 1913, og der kan altså iår feires 50 års-jubileum, hvilket også vil skje. Huset må sies å være enestående | |||
i sitt slag, bygget som det er av søndagsskolen og for søndagsskolen. | |||
Fjæres store søndagsskolepioner kommer her inn i bildet, [[P. O. Krogvik]], den 2. bestyrer av Fjære gamlehjem, fra ca. 1902. Foto av begge disse Guds mennesker henger i bedehussalen. | |||
En forunderlig gammeldags god ånd rår i dette rom. Over talerstolen ser en skriftordet: Det er fullbragt. Og under verdens minste galleri: Gud er kjærlighet. Ja, på en av veggene finner en tilmed en innrammet traktat fra våre oldeforeldres tid. Litt av den bør her siteres: «Emigranter til det nye Jerusalem bør ikke forsømme å sikre seg Pladser. Kun et Fartøi er bestemt til å avgå. Frelserens Kongelige Linje. Passagerne får alt frit, hva de behøver under reisen. Dette Fartøi har endnu ikke lidt skibbrud. Kapteinen seiler både i Storm og Stille..». | |||
I Fredheim bedehus holdes en familigudstj eneste hvert år, på fastelavnssøndag. Således også i år. Bedehuskretsens folk i alle aldre, fra småbarn til gamle, var møtt frem. Arthur Nilsen åpnet og ledet. Sognepresten prekte over dagens tekst, og flettet inn små skildringer fra Øst-Finnmark, hvor han er lokalkjent, og nylig har hatt vikarpresttjeneste. Inger Lise — 15 år — foresto barnas sang til stréngemusikk. I kollekt til søndagsskolearbeidet innkom kr. 139. | |||
:'''C. T.''' | |||
</blockquote> | |||
===Syttiårene=== | ===Syttiårene=== | ||
Linje 62: | Linje 95: | ||
Fil:19910417 AGDP Annonse fredheim.jpg|1991: Møte på Fredheim med Alf Aslaksen og musikklaget fra Nedenes. | Fil:19910417 AGDP Annonse fredheim.jpg|1991: Møte på Fredheim med Alf Aslaksen og musikklaget fra Nedenes. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
===Andre minner=== | |||
Gjennom en kommentarrunde på Facebook i 2020 <ref>Facebookgruppen "Du vet du er fra Fevik når..."</ref>dukket flere minner opp: | |||
*''Samla litt gullfisk og spilt mange runder med kurong i det huset'' | |||
*''Har mange gode minner fra Fredheim. Der gikk vi på søndagsskole i mange år ❤️ juletrefester ❤️'' | |||
*''Der har vi samlet mange gullfisk ja 👍vunnet mange kaker og vært på bevertning, som det het 🥰'' | |||
*''Fredheim var Sømsveiens bedehus med søndagsskole lærerene Båtbygger Nils Jørgensens og Dagfinn Grandalen og Berg på mandelin 👍💞'' | |||
</div> | |||
== Ledere== | |||
'''Jørgen Andersen''' omtales som formann i styret for Fredheim bedehus i 1945. | |||
===Søndagsskolelærere=== | ===Søndagsskolelærere=== | ||
Linje 69: | Linje 113: | ||
*Ågot Uldal | *Ågot Uldal | ||
===Riving 2014 | ==1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke== | ||
I 1983 ble det ført samtaler mellom [[Fevik arbeidskirke]] og [[Fredheim bedehus (Fjære)]] om tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing. | |||
Arne Austad noterer følgende milepæler i referat fra Arbeidskirkens ekstraordinære generalforsamling 15/12 1983:<br> | |||
- Fredheims årsmøte febr. 83 om henv. til Arb.krk.<br> | |||
- April 83 Etter anmodning fra Fredheim ble holdt et møte med Arb.krk. der tre alt. ble notert:<br> | |||
1) Som nå<br> | |||
2) Sammensl. prøveperiode<br> | |||
3) Full sammenslutning snarest<br> | |||
- Mai 83: Fredheim valgte alt 3 i et medlemsmøte og ba Arb.krk. om i fellesskap utarb. avtale.<br> | |||
- Nov 83: Avtale godkjent av styrene i Arb.krk. og i Fredheim.<br> | |||
- 6/12 83: Avtalen forkastet av Fredheim medl.møte."<br> | |||
==Riving 2014== | |||
*"'''Bedehus rives''': En av konsekvensene ved opprustningen av veien er at det gamle Fredheim bedehus må rives. - Det har kommet innspill om at grunnmuren bør bevares og at det bør settes opp en minneplate. Vegvesenet opplyser at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Rådmannen håper dette vil være mulig å få til, står det i saksfremstillingen."<ref>Grimstad adressetidende 27/3/2013</ref> | *"'''Bedehus rives''': En av konsekvensene ved opprustningen av veien er at det gamle Fredheim bedehus må rives. - Det har kommet innspill om at grunnmuren bør bevares og at det bør settes opp en minneplate. Vegvesenet opplyser at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Rådmannen håper dette vil være mulig å få til, står det i saksfremstillingen."<ref>Grimstad adressetidende 27/3/2013</ref> | ||
I et intervju med Grimstade adressetidende forteller siste formann, '''Hans Henningsen''', om minner og vemodet ved at bedehuset skulle rives: | |||
<blockquote> | |||
"- Vi har nå hatt oppløsning og fordelt midlene og inventaret på forskjellige formål, sier han, men legger ikke skjul på at han synes det hele er vemodig. | |||
-Det er sørgelig at det skal rives. De andre i styret har også gått på søndagsskole der. Huset har vært en velsignelse for distriktet, og mange har hatt glede av det, sier Henningsen. | |||
'''Bygget med penger fra USA'''<br> | |||
På grunn av plassbehov for søndagsskolen ble huset bygget i 1912, blant annet med pengestøtte fra utflyttere i USA. I de gamle protokollene kan Henningsen lese at selve byggingen bare tok tre måneder. | |||
- Men det er ikke så godt bygget, i grunn. Vi har jobbet mye her på dugnad med for eksempel isolering, sier han med et smil. | |||
Om åpningen i pinsen 1912 står det i protokollen at bedehuset ble åpnet av sogneprest Heidenstrøm, og det var avlesing av profeten Esaia (Jesaja i dagens bibelspråk) kapittel 40 og bønn om Guds velsignelse over møtet. | |||
- Maren Ellingsen var initiativtager for byggingen av huset. Det er mange kvinner som har gjort grunnarbeidet for søndagsskolen oppigjennom, sier Henningsen. | |||
'''Mye lokalhistorie'''<br> | |||
I protokollene kan det leses at søndagsskolen i 1914 hadde hele 85 barn. Protokollene er sirlig skrevet for hånd, og inneholder nesten hundre års historie fra Fevik, blant annet om da munn- og klovsyke herjet på gårdene i distriktet. | |||
-Jeg håper Fjære historielag kan ta vare på dem. Det ligger ufattelig mye lokalhistorie der, og det eneste som mangler, er noen år under krigen, sier Henningsen. | |||
- Det er to sett med bøker: ett for søndagsskolen og ett for selve huset, forklarer han, og legger til at Fredheim også har blitt brukt som ungdomsforening. Fra krigsårene kan det blant annet leses at konfirmantene i 1944 ikke fikk utdelt bibler, ettersom det ikke var råd å få trykket dem. Like etter frigjøringen er det stor optimisme å spore i protokollene, selv om det manglet både sement og maling til et påbygg. | |||
En interessant opplysning som også dukker opp, er at tomten huset står på, ikke ble skylddelt før lenge etter byggingen. - Tomten ble gitt som gave da bedehuset skulle bygges, men ble altså ikke skylddelt før under krigen, sier Henningsen. | |||
Nå er også bedehusets eierskap et avsluttet kapittel i Fredheims historie, og plassen der huset står i dag, skal i stedet komme fevikfolk til gode på en helt annen måte." | |||
</blockquote> | |||
{{Mal:Kirker og bedehus i Grimstadområdet}} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
Linje 80: | Linje 166: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2014]] | [[Kategori:Opphør i 2014]] | ||
{{bm}} |