291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Illustrasjonsfoto) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Austad gård Drammen skilt fredet naturminne.JPG| | {{thumb høyre| Austad gård Drammen skilt fredet naturminne.JPG|Eldre fredningsskilt ved [[Austad gård (Drammen)|Austad gård]] i Drammen. Her ble hovedbygningen fredet som kulturminne i 1923 og vegetasjonen i hagen som naturminne i 1964.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
'''[[Fredning]]''' er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i [[kulturminnevern]]et, herunder [[bygningsvern]]et. Bestemmelsene om dette er nedfelt i ''[[kulturminneloven]] av [[1978]]. | '''[[Fredning]]''' er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i [[kulturminnevern]]et, herunder [[bygningsvern]]et. Bestemmelsene om dette er nedfelt i ''[[kulturminneloven]] av [[1978]]. Det brukes også i [[naturvern]]et, der man freder [[naturminne]]r eller områder.'' | ||
==Kulturminnevern== | |||
Enkelte [[kulturminne]]r blir automatisk freda: | Enkelte [[kulturminne]]r blir automatisk freda: | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
Fredning etter vedtak skjer nå et kulturminne har spesiell kunsthistorisk, arkitektonisk eller annen verdi som tilsier at det må bevares for ettertiden. | Fredning etter vedtak skjer nå et kulturminne har spesiell kunsthistorisk, arkitektonisk eller annen verdi som tilsier at det må bevares for ettertiden. | ||
==Naturfredning== | |||
{{thumb|Den gamle mester.JPG|Den gamle mester i Krødsherad ble freda i 1914. Treet er interessant vitenskapelig fordi det trolig er over tusen år gammelt, og historisk fordi Jørgen Moe skrev diktet «Den gamle mester» mens han var kapellan i prestegjeldet.|Siri Iversen|2014}} | |||
Både geologiske, botaniske og zoologiske forekomster kan fredes. For å oppnå en slik vernestatus må forekomsten ha vitenskapelig eller historisk interesse, eller være særpreget på en annen måte. I noen tilfeller kan et område fredes, men ofte er det en enkelt geologisk forekomst eller et tre som vernes. | |||
Ordninga ble først brukt i Norge i 1905, etter inspirasjon fra et amerikansk prosjekt som starta opp i 1870-åra. Det første fredningsobjektet var sjeldne plantearter ved fjellstuene på [[Dovrefjell]]. Senere samme år ble 40 dekar urskog i [[Grøftrem]] i [[Nordland]] freda. Dette regnes ofte som det første naturverntiltaket i Norge. | |||
Det finnes nå fem former for vern i denne sammenheng: [[Nasjonalpark]]er, [[naturreservat]]er, [[landskapsvernområde]]r, [[naturminne]]r og artsfredning. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/Ordforklaringer_bokmal/ Riksantikvarens ordforklaringer(bm)] / [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/Ordforklaringar_nynorsk/ordforklaringar (nn)] | * [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/Ordforklaringer_bokmal/ Riksantikvarens ordforklaringer(bm)] / [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/Ordforklaringar_nynorsk/ordforklaringar (nn)] | ||
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#14a Lov om kulturminner (kulturminneloven)] på Lovdata | * [http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#14a Lov om kulturminner (kulturminneloven)] på Lovdata | ||
* [https://snl.no/naturfredning Naturfredning] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori:Kulturminnevern]] | [[Kategori:Kulturminnevern]] | ||
[[Kategori:Bygningsvern]] | [[Kategori:Bygningsvern]] | ||
[[Kategori:Miljøtiltak]] | |||