Fredrik Bredli: Forskjell mellom sideversjoner

retter lenke
Ingen redigeringsforklaring
(retter lenke)
 
(39 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fredrik Bredli''' (født 26/6 1903 i [[Østre Toten]], død samme sted 17/8 1986) var ordfører i Østre Toten i to perioder, fra 1968 til 1975. Bredli representerte [[Arbeiderpartiet]].
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fredrik Bredli 1973 tegning b.jpg|Fredrik Bredli, tegna av Herbjørn Skogstad (Herb) på 70-årsdagen i 1973.}}
'''[[Fredrik Bredli]]''' (født [[26. mars]] [[1903]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[17. august]] [[1986]]) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimannen]] Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under [[Einar Hermanrud]], også han lærer.


Bredli vokste opp på bruket ''Nyland'' i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant ''Johan Bredli'' (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen, [[Einar Hermanrud]], var Fredrik Bredli utdanna lærer (eksamen fra [[Hamar lærerskole]] 1926). Bredli fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på [[Totenåsen]], men alt året etter ble han ansatt ved [[Seierstad skole]]. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).
Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Sjøl var han overbevist om at han kunne takke O-sporten for at han klarte å holde på så lenge som politiker. Fredrik Bredli satt i kommunestyret i 30 år og var 72 da han gikk av som ordfører. To år før, i forbindelse med 70-årsdagen i 1973, ble han overrakt [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i sølv]].</onlyinclude>


Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger.  
== Bakgrunn ==
Bredli vokste opp i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant [[Johan Fredrik Bredli|Johan]] (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). Familien bodde først i [[Smedstuggua (Nordlia)|Smedstuggun]] under [[Breili]], derfor etternavnet Bredli (eldre skrivemåte for Breili). Rundt 1912 kjøpte de imidlertid bruket [[Nyland (Nordlia)|Nyland]], som lå en snau kilometer lenger sør.


== Kilder ==
Bredli-familien tilhørte indremisjonsmiljøet i Nordlia, og alle ungene var medlemmer av [[Nordliens K.U.F.]] Av medlemsprotokollen går det fram at Fredrik Bredli betalte kontingent for perioden 1918-32, bortsett fra de åra han bodde utabygds.
 
== Utdanning og lærerkarriere ==
{{thumb høyre|Seierstad skole (gamle).jpg|Gamle Seierstad skole, der Fredrik Bredli ble ansatt i 1936. Han kjøpte bygningen etter at kretsen fikk nytt skolehus på slutten av 1950-tallet. Foto fra etter 1914.}}
{{thumb høyre|Østre Toten herredsstyre 1951.jpg|Østre Toten herredstyre i 1951. Bredli står bakerst til høgre.|Østre Toten kommune}}
Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i [[mellomkrigstida]] tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så [[Viken kr. ungdomsskole]], hvor jeg i år er 50 års jubilant.» Det var vanlig at ungdom fra det kristne miljøet gikk på Viken, som lå like utafor [[Gjøvik]] sentrum.
 
Han tok både middelskolen og engelskartium som privatist, og i 1926 gikk han ut fra [[Hamar lærerskole]]. Seinere tok han Norges Lærerlags engelskeksamen.
 
Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på [[Totenåsen]], men alt året etter ble han ansatt ved [[Seierstad skole]]. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).
 
== Politiker ==
 
Han meldte seg som ung inn i [[Kapp Arbeiderforening]], sannsynligvis det mest sentrale arbeiderlaget i kommunen, og kom etter hvert inn i sjukehusstyret i Østre Toten. I 1945 ble han første gang valgt inn i herredsstyret. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. I Fredrik Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen investerte tungt i nye og eksisterende skolebygninger.
 
En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til [[Gjøvik]] og [[Raufoss]], men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med [[Totens Blad]] i 1971 sa Bredli «at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå». Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.
 
Som person og politiker var Fredrik Bredli en nokså beskjeden mann. «Brautende og dominerende er Østre Totens første mann ikke. Slik framferd ligger ikke i den trauste folketjeners natur». Journalisten Odd Kirkeleite i ''Oppland Arbeiderblad'' intervjua Bredli i høve 70-årsdagen i 1973, og ordføreren la da vekt på at han var opptatt av å lytte til andre, han tok «gjerne imot impulser, diskuterer andres meninger og forhandler meg fram til resultater».
 
== Familie og fritid ==
{{thumb høyre|Martha Bredli 80 år.jpg|Fredrik Bredli og søstera [[Martha Fodstad|Martha, gift Fodstad]]. Bildet er tatt på 80-årsdagen hennes i 1977.|Familiealbum}}
Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik.
 
I tillegg til O-sporten brukte Fredrik Bredli en del av fritida si på korsang. Han sto i spissen da Hoff Mannskor ble stifta (ca. 1944).
 
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling |pf01036441009655|Fredrik Johansen|1910|Østre Toten herred}}
*Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie)
*[http://www.mjosmuseet.no/lokalhistorie/ordforere Mjøsmuseets liste over ordførere]
*[http://www.mjosmuseet.no/lokalhistorie/ordforere Mjøsmuseets liste over ordførere]
*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 23. juni 1973: «Beskjeden ordfører fyller år».
*Opplysninger fra Østre Toten kommunearkiv v/Edel Haugerud.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*Rosseland, Leiv: ''Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider'', Østre Toten 1994.
*Rosseland, Leiv: ''Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider'', Østre Toten 1994.
*''[[Samhold/Velgeren]]'', 16. juni 1973: «Ap-nestor med bassrøst runder de 70».
*''Samhold/Velgeren'', 30. juni 1973: «Kongens heder til ordfører Bredli».
*Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: ''Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport'', Oslo 1972.
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604.
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036441009655|Fredrik Bredli}}.
{{start boks}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Einar Hermanrud]]
|Hva=[[Liste over ordførere i Østre Toten|Østre Totens ordfører]]
|Startår=[[1968]]
|Sluttår=[[1975]]
|Etterfølger=[[Johan Nygaard (1915–1995)|Johan Nygaard]]}}
{{sluttboks}}


{{DEFAULTSORT:Bredli, Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Bredli, Fredrik}}
[[Kategori:Personer fra Østre Toten]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{F1}}{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer