Fredrik Langes gate 13: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Fredrik Langes gate 13 var ei brygge som ble brukt som trelastlager, først av E.H. Killie, senere av I. Austad A/S. Brygga brant ned i 1948. == Killie og Austad == Kjøpmann Erik Hanse...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Fredrik Langes gate 13 var ei brygge som ble brukt som trelastlager, først av E.H. Killie, senere av I. Austad A/S. Brygga brant ned i 1948.
{{thumb høyre|Fr. Langes gt. 3 ed2017.JPG|Austadbrygga forsvant i 1948, men det er fremdeles Austadfamilien som styrer kvartalet. Fronten mot sjøen har i dag adresse Killengreens gate 11, men omfatter området der Fredrik Langes gate 3 og 13 sto. Nr. 3 til venstre, nr. 13 til høyre.|Einar Dahl 2017}}
{{thumb|Fr. Langes gate 3 og 13.jpg|Austadbryggene Fr. Langes gate 3 og 13.}}
'''[[Fredrik Langes gate 13]]''' i [[Tromsø]], [[matrikkelnr.]] 211, var i en periode delt i a og b, Fredrik Langes gt. 13 og 15, men ble slått sammen igjen i 1933, som nr. 13. - Brygga brant ned i 1948.


== Killie og Austad ==
== Schumacher og Clodius ==
Kjøpmann Erik Hansen Killie, f. 1829, etablerte seg i Tromsø i 1863. Han holdt først til i [[Storgata 106 (Tromsø)|Storgata 106]], men i 1868 kjøpte han [[Sjøgata 43 (Tromsø)|Sjøgata 43]] og der flyttet han inn med våningshus og forretningen «[[E. H. Killie]]». Han kjøpte H.D. Clodius’ brygger her og slo seg etter hvert mer på trelast. Over tid skapte han en spesialforretning på området. I tillegg eide han et fiskebruk i Berlevåg.  
P. Hansen selger et naust med grunn,datert 26. aug. 1835, tinglyst 5. sept. 1835, til Schumacher og Clodius. Eiendommen var, med målebrev av 29. juni 1799, utlagt til Peder H. Figenschou.  


[[Ivar Austad]], f. 1864, kom til Tromsø i 1887 som bestyrer for Killie og i 1897 overtok han bryggene og trelastsalget og etablerte firmaet I. Austad. Austad utvidet virksomheten, drev forsikrings-agenturer og partsrederier.
Kompanjongene delte eiendommen mellom seg i 1843 før Clodius overtok auksjonsskjøte på Schumachers bos andel i 1850.


Killis svigersønn Jonas Andreas Clausen, f.1830, etablerte i 1863 en forretning i manufaktur- og fetevarer i [[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]. Han døde i 1902. Hans svigersønn, Ivar Austad, overtok også dette firmaet og omgjorde lokalene til kontorer for sin store en gros-virksomhet, en av de største i Nord-Norge. En markant skikkelse i byens handels- og politiske liv til sin død i 1937.
Clodius solgte i 1871 denne eiendommen og Fredrik Langes gate 9b til P.M. Hansen og E.I. Eriksen. E.H. Killi overtok Eriksen del i 1874.


Eid av [[I. Austad A/S]] i 1904 og 1932.  
I 1875 ble det holdt delingsforretning hvor 211b ble overtatt av E. H. Killi og 211a av P.M. Hansen.


Før 1930 ble eiendommen slått sammen med nabobrygga, tidligere matr. nr. 15, eid av P. Figenschou i 1904. Han hadde forretning i [[Fredrik Langes gate 9|Fr. Langes gate 9]]. Begge fikk adresse Fr. Langes gate 13.
Auksjonsskjøte til Paul Figenschou etter P.M. Hansen på nr. 211a, 1883.


Og begge gikk med i brannen 7. april 1948.
== Killi og Austad ==
Kjøpmann Erik Hansen Killi, født [[1829]], etablerte seg i Tromsø i 1863. Han holdt først til i [[Storgata 106 (Tromsø)|Storgata 106]], men i 1868 kjøpte han [[Sjøgata 43 (Tromsø)|Sjøgata 43]] og der flyttet han inn med våningshus og forretningen «[[E. H. Killi]]». Han kjøpte H.D. Clodius’ brygger her og slo seg etter hvert mer på trelast. Over tid skapte han en spesialforretning på området. I tillegg eide han fiskebruk i Berlevåg.
 
[[Ivar Austad]], født 1864, kom til Tromsø i 1887 som bestyrer for Killi og i 1897 overtok han bryggene og trelastsalget og etablerte firmaet I. Austad. Austad utvidet virksomheten, drev forsikrings-agenturer og partsrederier. Han kjøpte eiendommen i 1899.
 
Jonas Andreas Clausen, født 1830, og gift med Killis niese Anne Sivertsdatter, etablerte i 1863 en forretning i manufaktur- og fetevarer i [[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]. Han døde i 1892. Hans svigersønn, Ivar Austad, overtok også dette firmaet og omgjorde lokalene til kontorer for sin store en gros-virksomhet, en av de største i Nord-Norge. En markant skikkelse i byens handels- og politiske liv til sin død i 1937.
 
Eid av I. Austad i 1904 og [[I. Austad A/S]] i 1932.
 
I 1907 overtok I. Austad gjennom skifteskjøte det resterende av eiendommen fra Paul Figenschous bo. Mens han var eier etablerte [[Halfdan E. Andresen]] et fotoatelier i gården. Han var der til 1943, da lokalene ble rekvirert.
 
I 1933 ble eiendommene slått sammen igjen, i Fredrik Langes gate 13.
 
Og alt gikk med i brannen 7. april 1948.


== Nytt forretningsbygg ==
== Nytt forretningsbygg ==
Nr. 13 ble etter hvert bygd opp igjen som del av et større kontor- og forretningsbygg.
Nr. 13 ble etter hvert bygd opp igjen som del av et større kontor- og forretningsbygg.
Skjøte fra Ivar Austads dødsbo til Arne Clausen Austad, Ivar Austad og Thor Austad med 1/3 til hver, i nov. 1952. - Hjemmelsovergang til den under 1937 avdøde Ivar Austads arvinger: Arne Austad, Ellen Austad Kjøsnes, Ivar Austad, Anna Harriet Johannessen og Thor Austad, des. 1952.
Fra 1969 til 1988 ble hjemmelen fordelt på en rekke arvinger i Austadfamilien. I 1988 var det 12 hjemmelshavere til eiendommen.


Av leietakere kan nevnes:
Av leietakere kan nevnes:
Linje 35: Linje 54:
salgskont., (1999), EUnet Norge AS, (1999), bladet Fiskaren, (1999)
salgskont., (1999), EUnet Norge AS, (1999), bladet Fiskaren, (1999)


Kilder
== Kilder ==
Folketellingen 1865 for Tromsø.
* Panteregister for Tromsø.
Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
* Folketellingen 1865 for Tromsø.
Folketellingen 1875 for Tromsø.
* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
Folketellingen 1900 for Tromsø.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
      magistrat og formandskab 21de marts 1904 i henhold til kommunestyretsbeslutning av
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
      20de juni 1903. Tromsø, 1904.
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø  
 
      [1918]
[[Kategori:Sjøhus]]
Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
      Tromsø, 1932.
Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø
      1932.
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster.
      Eiendomstakstene bygger på den alminnelige taksering i 1938, ajourført etter ting-
      lysningsdagboken og nye årlige takster fra 1/7-43. Tromsø 1946.
Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. (Bygger på   
      ligningen for 1956/57)
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. (Bygger på
      ligningen for 1966).
Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972.
Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1977/78.
Telefonkatalog 1986/87 Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.
Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
Næringslivet i Tromsø 1994. Jubileumsbok. Tromsø, 1994.
Gunnar Graff: Storbrannen i Tromsø 14, mai 1969. Tromsø, Angelica, 2006.

Nåværende revisjon fra 15. jun. 2023 kl. 06:35

Austadbrygga forsvant i 1948, men det er fremdeles Austadfamilien som styrer kvartalet. Fronten mot sjøen har i dag adresse Killengreens gate 11, men omfatter området der Fredrik Langes gate 3 og 13 sto. Nr. 3 til venstre, nr. 13 til høyre.
Foto: Einar Dahl 2017
Austadbryggene Fr. Langes gate 3 og 13.

Fredrik Langes gate 13 i Tromsø, matrikkelnr. 211, var i en periode delt i a og b, Fredrik Langes gt. 13 og 15, men ble slått sammen igjen i 1933, som nr. 13. - Brygga brant ned i 1948.

Schumacher og Clodius

P. Hansen selger et naust med grunn,datert 26. aug. 1835, tinglyst 5. sept. 1835, til Schumacher og Clodius. Eiendommen var, med målebrev av 29. juni 1799, utlagt til Peder H. Figenschou.

Kompanjongene delte eiendommen mellom seg i 1843 før Clodius overtok auksjonsskjøte på Schumachers bos andel i 1850.

Clodius solgte i 1871 denne eiendommen og Fredrik Langes gate 9b til P.M. Hansen og E.I. Eriksen. E.H. Killi overtok Eriksen del i 1874.

I 1875 ble det holdt delingsforretning hvor 211b ble overtatt av E. H. Killi og 211a av P.M. Hansen.

Auksjonsskjøte til Paul Figenschou etter P.M. Hansen på nr. 211a, 1883.

Killi og Austad

Kjøpmann Erik Hansen Killi, født 1829, etablerte seg i Tromsø i 1863. Han holdt først til i Storgata 106, men i 1868 kjøpte han Sjøgata 43 og der flyttet han inn med våningshus og forretningen «E. H. Killi». Han kjøpte H.D. Clodius’ brygger her og slo seg etter hvert mer på trelast. Over tid skapte han en spesialforretning på området. I tillegg eide han fiskebruk i Berlevåg.

Ivar Austad, født 1864, kom til Tromsø i 1887 som bestyrer for Killi og i 1897 overtok han bryggene og trelastsalget og etablerte firmaet I. Austad. Austad utvidet virksomheten, drev forsikrings-agenturer og partsrederier. Han kjøpte eiendommen i 1899.

Jonas Andreas Clausen, født 1830, og gift med Killis niese Anne Sivertsdatter, etablerte i 1863 en forretning i manufaktur- og fetevarer i Sjøgata 6. Han døde i 1892. Hans svigersønn, Ivar Austad, overtok også dette firmaet og omgjorde lokalene til kontorer for sin store en gros-virksomhet, en av de største i Nord-Norge. En markant skikkelse i byens handels- og politiske liv til sin død i 1937.

Eid av I. Austad i 1904 og I. Austad A/S i 1932.

I 1907 overtok I. Austad gjennom skifteskjøte det resterende av eiendommen fra Paul Figenschous bo. Mens han var eier etablerte Halfdan E. Andresen et fotoatelier i gården. Han var der til 1943, da lokalene ble rekvirert.

I 1933 ble eiendommene slått sammen igjen, i Fredrik Langes gate 13.

Og alt gikk med i brannen 7. april 1948.

Nytt forretningsbygg

Nr. 13 ble etter hvert bygd opp igjen som del av et større kontor- og forretningsbygg.

Skjøte fra Ivar Austads dødsbo til Arne Clausen Austad, Ivar Austad og Thor Austad med 1/3 til hver, i nov. 1952. - Hjemmelsovergang til den under 1937 avdøde Ivar Austads arvinger: Arne Austad, Ellen Austad Kjøsnes, Ivar Austad, Anna Harriet Johannessen og Thor Austad, des. 1952.

Fra 1969 til 1988 ble hjemmelen fordelt på en rekke arvinger i Austadfamilien. I 1988 var det 12 hjemmelshavere til eiendommen.

Av leietakere kan nevnes: Distriktsveterinæren i Tromsø, (1982/86), IGP Tromsø A/S, rådg.ing., (1982/93), Lavprissenteret A/S (disp Andreas Olsen), (1982/86), Pomor-Nordic Trade A/S, (1982/86), Nor-Anlegg A/L, (1982), Vern og Velferd, avd. N-N, (1982)

Austadkiosken, (1986), Revisjonsselskapet Bonitas A/S, (1986), Nord-Hålogaland Bispedømmeråd, (1986/90), Kirkens Familierådgivningskontor, (1986/96), Kirkens SOS, (1986), Gavle A/S, (1986/90), Norsk Philips A/S, (1986/90), Scanlux A/S, tekn.belysn., (1986), Securitas A/S, (1986),

I. Austad A/S (Jernvarehus), (1990/96), Felleseiet Austad, (1990/99), Galtung Kjær kommunikasjon og utvikling, (1990), urmaker Aksel Hollund, (1990/99), ing. Tom M. Isaksen, (1990), Merkantilt Institutt, (1990), Norges Blindeforbund, (1990/93), Philips Medisinske Systemer A/S, (1990/96), Tinus Transport, Ronald A. Berntzen, (1990)

AME Institute A/S, (1993), Eir fysioterapi, (1993/99), FN-Sambandet i Norge, (1993/99), Frauken Greve, spes.øyesykd., (1993/99), /96), fotogr. Trond Kenneth Larsen, (1993), Mediainstituttet, (1993), R-Senteret A/S, økon.rådg., (1993), Scanprofil A/S, (1993), Totaløkonomi A/S, (1993/96), Tromsø ASVO A/S, (1993/96), VVS-Prosjekt, rådg.ing., (1993/96)

Aune forlag AS, (1996/99), Berdal Strømme AS, (1996), CambridgeKuren Nord (Elin Azzout), (1996), Ingeniørservice AS, (1996), Jørgensen Plankontor, (1996), Landskapsarkitektene Tromsø AS, (1996), Narvesen Distribusjon, (1996), Tromsø Homeopatiske Senter, (1996)

Arctic Picture Stock AS, (1999), Athene Aromaterapi (Helene Norbye), (1999), psykolog Øystein Breming, (1999), psyk. Reidun Thunes Brynildsen, (1999), Dagens Næringsliv, salgskont., (1999), EUnet Norge AS, (1999), bladet Fiskaren, (1999)

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingen 1865 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.