Fredrik Langes gate 14: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lagt til adressebok 1946
Ingen redigeringsforklaring
m (Lagt til adressebok 1946)
Linje 18: Linje 18:


== Pikeskolen ==
== Pikeskolen ==
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[A. Chr. Bang]] som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874.
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[Anton Christian Bang]] som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874.


I 1875 fulgte [[Kristian Gløersen]] som bestyrer, deretter [[Peter Celius]] i 1878.  
I 1875 fulgte [[Kristian Gløersen]] som bestyrer, deretter [[Peter Celius]] i 1878.  
Linje 24: Linje 24:
I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn.
I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn.


Etter Celius kom nok en kvinne: [[Anna Pfefferkorn]] var bestyrerinne for «Den kommunale Pigeskole» fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til «Tromsø kommunale Forberedelsesskole», en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da [[Gyllenborg skole]] ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole?
Etter Celius kom en kvinne: [[Anna Pfefferkorn]] var bestyrerinne for «Den kommunale Pigeskole» fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til «Tromsø kommunale Forberedelsesskole», en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da [[Gyllenborg skole]] ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole?
 
I 1891: Anna Severine Pfefferkorn med sin mor Asmussine Christine Pfefferkorn, Emma Christine Wiig, Georg Harald Pfefferkorn, tjenestepike Elen Cecilia Mortensen, Søren Kristofffersen med kona Barbro og fire barn.


I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen.
I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen.
Linje 57: Linje 59:
Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932)
Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932)


[[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/40). Han kom fra [[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]].
[[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/46). Han kom fra [[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]].


Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/40).
Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/46).


Skomaker L.H. Rasmussen (1940) [[børsemaker]] Sigurd Andresen (1940), skredder K. Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940).
Skomaker L.H. Rasmussen (1940) [[børsemaker]] Sigurd Andresen (1940), skredder Karl Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940).


Nord-Norges … Efterretnings &….?,  
Nord-Norges … Efterretnings &….?,  


Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940.
Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940.
K. Nielsen, dame- og herreskredderforretning, fotograf Halvdan Andresen, sjømann Arne Hansen, sydame Ranveig Nilsen, ekspeditør Terje Olsen, maskinsetter John og påleggerske Margith Rasmussen, rørlegger Jacob Robertsen, verkstedbestyrer Finn Sørbøe, (1946).


== Brann ==
== Brann ==
Linje 100: Linje 104:
* Bladet Tromsø for 1.des. 1945.
* Bladet Tromsø for 1.des. 1945.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
Skribenter
11 449

redigeringer