291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Einar Dahl (samtale | bidrag) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Fr. Langesgt. 14.jpg|Fr. Langes gate 14 på 1920-tallet? | {{thumb høyre|Fr. Langes gt. 14 SLS2014.jpg|I 2014 flyttet Hurtigruten sin administrasjon hit.|Stig-Lennart Sørensen. 2014.}} | ||
'''[[Fredrik Langes gate 14]]''' hørte med til de gamle [[Tromsø]]-gårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble | {{thumb|Fr. Langesgt 14.Aagaard.jpg|I Pikeskolens tid, 1867-1900.}} | ||
{{thumb høyre|Fr. Langesgt. 14.jpg|Fr. Langes gate 14 på 1920-tallet? Nord-Norges fiskerforbund overtok huset i 1915 og deres navn står på det store skiltet. I 1. etg. finner vi Café Norge og i underetasjen skomaker L.H. Rasmussen}} | |||
{{thumb høyre|Fr. Langes gt. 14 bakgård.jpg|Etter brannen i 1945 gikk det 18 år før Peder Norbyes nybygg ble reist mot gaten. Men Fr. Langes gate 14 hadde en stor bakgård og på 1950-tallet holdt skomakerne Thomassen & Wassbakk til her.|Ukjent 1950-tallet}} | |||
{{thumb høyre|Fr. Langes gt. 14 mitett1963.jpg|Peder Norbyes nybygde forretningsgård.|Mittet|1963}} | |||
'''[[Fredrik Langes gate 14]]''' hørte med til de gamle [[Tromsø]]-gårdene med en lang og begivenhetsrik historie, men ble flammenes rov i [[1945]]. | |||
- Fredrik Langes gate 14 og Bankgata 9 utgjorde matrikkelnr. 166 fram til 1905. Bankgata var «bakgården» til de store husene i Fredrik Langes gate før den sto fram på egne ben rundt århundreskiftet. | - Fredrik Langes gate 14 og Bankgata 9 utgjorde matrikkelnr. 166 fram til 1905. Bankgata var «bakgården» til de store husene i Fredrik Langes gate før den sto fram på egne ben rundt århundreskiftet. | ||
| Linje 11: | Linje 15: | ||
«Tromsø skole» så dagens lys i [[1832]] med bestyrer [[Ulrik Fredrik Lange|Fredrik Lange]]. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i [[1849]]. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne «Tromsø Lærde og Realskole» ta i mot de første elevene. I [[1865]] flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i [[Parkgata 20 (Tromsø)|Parkgata 20]]. | «Tromsø skole» så dagens lys i [[1832]] med bestyrer [[Ulrik Fredrik Lange|Fredrik Lange]]. Det var det første forsøket på å utvikle en høyere skole i byen. Lange var en avholdt mann og aktiv politiker, også på Stortinget. Han forlot byen i [[1849]]. Arbeidet med å utvide skolens kompetanse fortsatte og fra skoleåret 1858/59 kunne «Tromsø Lærde og Realskole» ta i mot de første elevene. I [[1865]] flyttet skolen til den nybygde Latinskolen i [[Parkgata 20 (Tromsø)|Parkgata 20]]. | ||
Kjøpmann [[Joh. H. Henriksen]] og Marie Ulich Henriksen m/familie, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold, pidel Ole Olsen, (1875). | Kjøpmann [[Joh. H. Henriksen]] og Marie Ulich Henriksen m/familie, (1865). Ur og chronometermaker Lars Pedersen Gisvold med familie<ref>{{Hbr-kjelde|pf01052443004196|Lars Pedersen Gisvold}}.</ref>, pidel Ole Olsen, (1875). | ||
== Pikeskolen == | == Pikeskolen == | ||
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[Anton Christian Bang]] som kateket og skolens leder. Under kraftig offentlig debatt ble Thesen oppsagt i 1874. | |||
Pikene ble i 1853 utskilt i en egen «Pikeskole» som flyttet til Vestregata 29. Cirka 1867 kom de tilbake hit etter at guttene var flyttet ut. Skolen hadde en drivende kraft i [[Hilda Thesen]]. Thesen var byens kanskje sterkeste kvinnesaksforkjemper og det ga henne motstandere. Ikke minst da bystyret ansatte den senere biskop [[ | |||
I 1875 fulgte [[Kristian Gløersen]] som bestyrer, deretter [[Peter Celius]] i 1878. | |||
I 1885: Bestyrer av Tromsø kom. Pikeskole/utnevnt til sogneprest i Målselv Peter Carolus Celius med kona Susanna Jørgine (f. Holst) og fem barn, tjenestepikene Gurine Marie Pedersdatter og Nanna Helge Sørensen, pedel og tårnvekter Søren Kristian Kristoffersen med kona Barbro og fire barn. | |||
Etter Celius kom en kvinne: [[Anna Pfefferkorn]] var bestyrerinne for «Den kommunale Pigeskole» fra 1885-97, det siste året med ikke mindre enn 120 elever. Høsten 1897 skiftet den navn til «Tromsø kommunale Forberedelsesskole», en fellesskole for gutter og piker. Pfefferkorn fortsatte som bestyrerinne til skolen ble lagt ned i 1900, da [[Gyllenborg skole]] ble tatt i bruk. Gikk så over til å bli privatskole? | |||
I | I 1891: Anna Severine Pfefferkorn med sin mor Asmussine Christine Pfefferkorn, Emma Christine Wiig, Georg Harald Pfefferkorn, tjenestepike Elen Cecilia Mortensen, Søren Kristofffersen med kona Barbro og fire barn. | ||
I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. | I 1900 bodde bestyrerinne ved Tromsø private skole Anna Pfefferkorn her, det samme gjorde lærerinne Kathinka Pfefferkorn og pedel ved Tromsø private skole Andreas Semingsen. | ||
| Linje 50: | Linje 59: | ||
Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932) | Malermester [[Hilbert Nordberg]]. Han hadde begynt malerforretning allerede i 1914 og drev senere sammen med Peder Østensen i «Østensen & Norberg». (1932) | ||
[[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/ | [[Sigurd Wintervold]]s bok- og aksidenstrykkeri (1932/46). Han kom fra [[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]]. | ||
Søstrene (Dagny, Reidun og Lilly) Pedersens frisersalong (1932/46). | |||
Skomaker L.H. Rasmussen (1940) [[børsemaker]] Sigurd Andresen (1940), skredder Karl Nielsen (1940), Alida Bertelsens og Ranveig Nilsens syforretning (1940). | |||
Nord-Norges … Efterretnings &….?, | |||
Skjøte fra A/S Fredrik Langes gate 14 til Forsvarsfondet for Nord-Norge av 1940, i 1940. | |||
K. Nielsen, dame- og herreskredderforretning, fotograf Halvdan Andresen, sjømann Arne Hansen, sydame Ranveig Nilsen, ekspeditør Terje Olsen, maskinsetter John og påleggerske Margith Rasmussen, rørlegger Jacob Robertsen, verkstedbestyrer Finn Sørbøe, (1946). | |||
Søstrene | == Brann == | ||
Gården brant ned til grunnen kvelden den 30. nov. 1945. I avisreferatene går det fram at Karl Nilsens skredderforretning, Søstrene Pedersens frisersalong og skomaker Boassen holdt til i gården samt at Sørbøe hadde bilverksted i bakgården. 15-20 mennesker ble husløse, blant dem mekaniker John Pedersen som nylig var flyttet inn sammen med familien, skredder Nilsen, fru Margareth Storstad, m.fl. Bilverkstedet var det eneste som slappp noenlunde uskadd unna, resten ble ødelagt av brann- eller vannskade. | |||
== Sørbøes bilforretning == | |||
[[O.A. Sørbøe]] drev som autorisert Ford-forhandler «Tromsø Auto», etablert 1935, med bilverksted og lager av reservedeler her mens salget forgikk i [[Storgata 83 (Tromsø)|Storgata 83]]. Verkstedet var godt utstyrt, med hydraulisk løftebukk før krigen. I 1942 kjøpte Sørbøe eiendommen av tyskerne og la denne i et nystartet selskap, Verkstedgården A/S. I 1947 ble hjemmelen til verkstedet overført fra Sørbøe til Staten v/Forsvarsdepartementet, som solgte til Tromsø kommune i 1949. Odd Heffermehl, som hadde drevet verkstedet som en avdeling av sitt verksted på Skattøra forlot byen i 1949. Halvdan Hermansen og Lauritz Sternholm tok da over. De fungerte dårlig sammen; i 1950 ble det H. Hermansen, karosseri & bil.repverksted. Han begynte også som forhandler i [[Fredrik Langes gate 20|Fr. Langes gata 20]], sammen med Johannes Bentsop. De brant seg på et oppdrag i Narvik og firmaet ble nedlagt cirka 1957. | |||
Enoksens kafé. | Enoksens kafé. | ||
Skomakerne Thomassen & Wassbakk, ortopedisk og vanlig skomakeri,(1957) (i bakgården). | |||
Tromsø kommune solgte eiendommen til Tromsø Trygdekasse i 1951, men kjøpte den tilbake i 1958. | |||
I 1961 solgte kommunen til firma Peder Norbye A/S. | |||
== Peder Norbye A/S == | == Peder Norbye A/S == | ||
| Linje 70: | Linje 91: | ||
I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske | I 2012 Norbye & Konsepta og Dnb Nor, tidl Den norske Creditbank, som ble Den Norske | ||
Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fredrik Langes gate 22. | Bank gjennom en fusjon med Bergen bank i 1990. De etablerte seg i byen i 1985. I desember 2012 flyttet banken til Fredrik Langes gate 22. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 81: | Linje 105: | ||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | ||
* Bladet Tromsø for 1.des. 1945. | |||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. | |||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | ||
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972- | * Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972- | ||
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. | * Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. | ||
* Grunnbok for Tromsø 1940-90. | |||
* Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005 | * Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! En kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. 2005 | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||