Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer kulltegning av Andersson.JPG|Kulltegning av Fredrik Størmer.| | {{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer kulltegning av Andersson.JPG|Kulltegning av Fredrik Størmer.|Faksimile fra Broch 1943: ''Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri''.}} | ||
'''[[Fredrik Størmer ( | '''[[Fredrik Størmer (1839–1900)|Henrik Christian Fredrik Størmer]]''' (født 19. august 1839 i [[Trondheim]], død 29. desember 1900 i [[Kristiania]]) var ingeniør, oppfinner og industrigründer, en betydelig bidragsyter til utnyttelsen av landets naturressurser, særlig innen cellulose og vannkraft, gjerne regnet som den første storkjøper av norske fosser. Han var også en forkjemper for normalsporet jernbane framfor smalsporet. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Størmer vokste opp i Trondheim. Etter å ha gått på byens borgerlige realskole studerte han maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857-1860. | Størmer vokste opp i Trondheim. Etter å ha gått på byens borgerlige realskole studerte han maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857-1860. | ||
Fredrik Størmer var verksmester ved [[Myrens verksted|Myrens Mekaniske Verksted]] i Christiania 1860-1862. Deretter arbeidet han en kortere periode ved et kjeleverksted i Horten før han begynte for seg selv innen den kjemisk-tekniske industri. Først anla han | Fredrik Størmer var verksmester ved [[Myrens verksted|Myrens Mekaniske Verksted]] i Christiania 1860-1862. Deretter arbeidet han en kortere periode ved et kjeleverksted i Horten før han begynte for seg selv innen den kjemisk-tekniske industri. Først anla han to treoljefabrikker, i Hemne og Tingvoll, med tyrirøtter og -stokker og råstoff. Da parafin i slutten av 1860-årene overtok for treoljen, ble fabrikkene nedlagt. | ||
I 1868 etablerte Størmer en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen, hvor han selv hadde konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. I Fredrikstad tok han initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre. | I 1868 etablerte Størmer en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen, hvor han selv hadde konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. I Fredrikstad tok han initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer gravminne Oslo.jpg|Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer gravminne Oslo.jpg|Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I boka Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri fra | I boka ''Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri'' fra 1943, beskrev Just Broch ham slik (utdrag): | ||
{{sitat|Størmer var en framskrittsmann over hele linjen. Ved iherdig studium søkte han å vinne fram til en forståelse når det i det tekniske forelå en oppgave til løsning. Hans interesser på det tekniske område var så å si altomfattende. Samstundes var han er glødende idealist. Han satte dype merker etter seg i landets tekniske utvikling, det er sikkert nok. Det var ikke det spørsmål av teknisk utvikling som han ikke var med på. ... Han sa om seg selv at den rett som han satte mest pris på, var retten til å si sin mening rett ut. Og den retten brukte han uavkortet og hensynsløst - som i den store striden om sporvidden ved våre jernbaner.}} | {{sitat|Størmer var en framskrittsmann over hele linjen. Ved iherdig studium søkte han å vinne fram til en forståelse når det i det tekniske forelå en oppgave til løsning. Hans interesser på det tekniske område var så å si altomfattende. Samstundes var han er glødende idealist. Han satte dype merker etter seg i landets tekniske utvikling, det er sikkert nok. Det var ikke det spørsmål av teknisk utvikling som han ikke var med på. ... Han sa om seg selv at den rett som han satte mest pris på, var retten til å si sin mening rett ut. Og den retten brukte han uavkortet og hensynsløst - som i den store striden om sporvidden ved våre jernbaner.}} | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038305005056 Folketellingen for Stangvik prestegjeld 1865] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038305005056 Folketellingen for Stangvik prestegjeld 1865] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052055006559 Folketellingen for Kristiania 1875] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052055006559 Folketellingen for Kristiania 1875] | ||
* {{hbr1-1|pf01052006000705|Fredrik Størmer}} | |||
{{DEFAULTSORT:Størmer,Fredrik (1839-1900)}} | {{DEFAULTSORT:Størmer,Fredrik (1839-1900)}} | ||
| Linje 51: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Industriledere]] | [[Kategori:Industriledere]] | ||
{{bm}} | |||