291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Da familien i 1894 flytta til Kristiania ble hun med, og der fant hun flere muligheter. Hun starta en fisk og vilt-forretning sammen med faren, og der så hun at det var et behov for rask varelevering. Dette førte til at hun satsa sparepengene på å opprette Kristiania Visergutkontor. Ved oppstarten besto firmaet av tre unge gutter med ei kjerre. Under hennes ledelse vokste det, slik at firmaet 25 år senere var det største innen bransjen i hovedstaden. Som bedriftsleder valgte hun som nevnt å plassere kun kvinner i administrasjonen. Hun viste omsorg for sine ansatte. Viserguttene kunne få hjelp til å ta utdannelse, og hun var den første som innførte vinterferie for de ansatte. Samtidig var hun også en tøff leder; de som ikke gjorde jobben sin fikk sparken. | Da familien i 1894 flytta til Kristiania ble hun med, og der fant hun flere muligheter. Hun starta en fisk og vilt-forretning sammen med faren, og der så hun at det var et behov for rask varelevering. Dette førte til at hun satsa sparepengene på å opprette Kristiania Visergutkontor. Ved oppstarten besto firmaet av tre unge gutter med ei kjerre. Under hennes ledelse vokste det, slik at firmaet 25 år senere var det største innen bransjen i hovedstaden. Som bedriftsleder valgte hun som nevnt å plassere kun kvinner i administrasjonen. Hun viste omsorg for sine ansatte. Viserguttene kunne få hjelp til å ta utdannelse, og hun var den første som innførte vinterferie for de ansatte. Samtidig var hun også en tøff leder; de som ikke gjorde jobben sin fikk sparken. | ||
Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og | Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 9 i 1910. | ||
Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening]]. | Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening]]. | ||