Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
setter inn bilde
(setter inn bilde) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Fredrikke Tønder-Olsen.jpg|Fredrikke Tønder-Olsen.|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}} | ||
'''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]], død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass. | '''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]] i Søndre Helgeland, død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1.|Narve Skarpmoen}} | |||
Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050427011073|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler. | Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050427011073|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler. | ||