Skribenter
87 027
redigeringer
→Aktiv markedsføring
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Aktiv markedsføring == | == Aktiv markedsføring == | ||
{{thumb|Saga kino foaje.jpg|Publikumsfoajéen på [[Saga kino]] fra 1934, med Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | {{thumb|Saga kino foaje.jpg|Publikumsfoajéen på [[Saga kino]] fra 1934, med Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | ||
Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på [[Egertorget]], | Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Særlig ble innsatsen på dette området forsterket etter de dårlige konjunktuhrene etter krakket i 1899 og den sjerpete konkurransen. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på [[Egertorget]], denne var i sin samtid ganske omdiskutert, men er fortsatt i drift etter flere designendringer og moderniseringer gjennom årene. | ||
I 1906 arrangerte de en stor malerkonkurranse for plakater, med over 100 deltakere og utstilling av de innsendte skissene på Blomquist med stort publikumsoppmøte og diskusjoner blant kunstnere. Vinneren var verket «Kandidaten» av [[Othar Holmboe (1868–1928)|Othar Holmboe]] (1868–1928) og dette ble benyttet som reklameplakat i mange år. | |||
Store, utendørs reklamer for Freia var det over hele landet, og sørget også for en synlig tilstedeværelse inne i butikker og andre utsalgssteder. | Mot en årlig avgift overtok Freia salget av sjokolade i [[Nationaltheatret]] i 1911, og salget var ved kiosk og de etter hvert velkjente «sjokoladegutter» eller «konfektgutter». Omtrent samtidig gikk i avtale med [[Cirkusbygningen|Cirkus Verdensteater]] som ble videreført med Oslo kinematografer og slik også de øvrige Oslo-kinoene, både ved kiosk og «sjokoladegutter» som solgte produktene inne i salen direkte til publikum, og fra 1920-årene ble dette supplert med reklamefilmer som bedriften var det første i Norge som tok i bruk. På de større kinoene ble dette utover på 1930-tallet supplert med egne utsalg på kinoene. | ||
Freia hadde også store reklamer på [[Holmenkollbanen]], både på leskurene og på mastene for kjøreledningen. Store, utendørs reklamer for Freia var det over hele landet, og sørget også for en synlig tilstedeværelse inne i butikker og andre utsalgssteder. I 1920 fløy et eget Freiafly langs hele kysten til Trondheim og drysset ned mellom to og tre millioner Freiareklamer. | |||
I 1915 tok Freia i bruk bildet av en marabustork som logo. Storken ble brukt allerede i 1908 på kakaobokser, senere også i gull på Freias varebiler. Den ga dessuten navn til datterbedriften Marabou i Sverige. | I 1915 tok Freia i bruk bildet av en marabustork som logo. Storken ble brukt allerede i 1908 på kakaobokser, senere også i gull på Freias varebiler. Den ga dessuten navn til datterbedriften Marabou i Sverige. | ||