291 440
redigeringer
→Krimkrigen 1854–1856
| (20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Henrik August Angell i Fremmedlegionens uniform Budstikka 1938.JPG|Henrik August Angell (1861–1922) er trolig den mest kjente nordmannen som har gjort tjeneste i Fremmedlegionen. Her i løytnantsuniform; i Norge hadde han vært oberst før han gikk i fransk tjeneste.|Ukjent}} | {{thumb|Henrik August Angell i Fremmedlegionens uniform Budstikka 1938.JPG|Henrik August Angell (1861–1922) er trolig den mest kjente nordmannen som har gjort tjeneste i Fremmedlegionen. Her i løytnantsuniform; i Norge hadde han vært oberst før han gikk i fransk tjeneste.|Ukjent}} | ||
'''[[Fremmedlegionen]]''' (''Légion Étrangère'') er en eliteenhet i den franske hæren. Den ble oppretta av kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] | '''[[Fremmedlegionen]]''' (''Légion Étrangère'') er en eliteenhet i den franske hæren. Den ble oppretta av kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] 9. mars 1831, etter at juli-revolusjonen i 1830 førte til store endringer i landet. Tidligere hadde utenlandske borgere kunnet la seg verve til den franske hæren, men det var ikke lenger mulig, og derfor ble det oppretta en egen avdeling for utlendinger. Den fremste oppgave ved opprettelsen var å besørge koloniseringa av Algerie. | ||
Den følgende artikkelen fokuserer på de norske aspektene ved Fremmedlegionen: Enhetens deltakelse i kampene ved [[Narvik]] under [[andre verdenskrig]] og nordmenn som har stått i legionens rekker. Den er satt opp kronologisk, inndelt i hovedsak etter de konflikter legionen har vært inndelt i, og vil derfor også romme noe informasjon om Fremmedlegionens utvikling. Mer inngående beskrivelser av andre sider ved legionen kan man finne i litteraturlista nederst i denne artikkelen. | |||
==Nordmenn i legionen== | ==Nordmenn i legionen== | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Fremmedlegionen deltok i [[Krimkrigen]] med fire bataljoner. Den var blant annet med på beleiringa av Sevastopol. I denne krigen dukker den første nordmannen opp: | Fremmedlegionen deltok i [[Krimkrigen]] med fire bataljoner. Den var blant annet med på beleiringa av Sevastopol. I denne krigen dukker den første nordmannen opp: | ||
* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]]. | * [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]]. | ||
* [ | * [[G.T. Giertsen (d. 1897)|G.T. Giertsen]] (d. 1897) nevnes i 1855 som en av flere som reiste for å slutte seg til Fremmedlegionen.<ref>Notis i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger''. 1855-11-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18551103_88_132_1}}.</ref> Han ble plassert i et husarregiment som løytnant, og det er usikkert om han var i tjeneste hos Fremmedlegionen. Ved hans død ble det meldt at han hadde deltatt i Krimkrigen.<ref>Notis i ''Nu''. Utg. And. Mehlum. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030783288_001}}.</ref> | ||
==Italia 1859== | ==Italia 1859== | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
* [[Oscar Tønsberg (d. 1866)|Oscar Tønsberg]] (d. 1866). Lot seg verve 1865. Forfremma til sersjant. Falt i Mexico 1866. | * [[Oscar Tønsberg (d. 1866)|Oscar Tønsberg]] (d. 1866). Lot seg verve 1865. Forfremma til sersjant. Falt i Mexico 1866. | ||
== Algerie 1867-1869 == | |||
Etter at Frankrike trakk legionen ut av Mexico var Algerie igjen det viktigste tjenestestedet. Her finner vi også en nordmann: | Etter at Frankrike trakk legionen ut av Mexico var Algerie igjen det viktigste tjenestestedet. Her finner vi også en nordmann: | ||
* [[Søren Georg Bøbert (1838–1871)|Søren Georg Bøbert]] (1838–1871), fra [[Modum kommune|Modum]]. Nevø av [[Niels Henrik Abel]]. Lot seg verve i 1867, forfremma til [[korporal]]. | * [[Søren Georg Bøbert (1838–1871)|Søren Georg Bøbert]] (1838–1871), fra [[Modum kommune|Modum]]. Nevø av [[Niels Henrik Abel]]. Lot seg verve i 1867, forfremma til [[korporal]]. Dimittert pga. hjerteproblemer i 1869. | ||
==Den fransk-tyske krigen 1870–1871== | ==Den fransk-tyske krigen 1870–1871== | ||
| Linje 63: | Linje 66: | ||
* [[Klaus Krohn Wiese (f. 1852)|Klaus Krohn Wiese]] (f. 1852), fra [[Nordfjordeid]]. Ble offiser i den norske hæren etter tysk krigsfangenskap. | * [[Klaus Krohn Wiese (f. 1852)|Klaus Krohn Wiese]] (f. 1852), fra [[Nordfjordeid]]. Ble offiser i den norske hæren etter tysk krigsfangenskap. | ||
==Indokina 1883–1888== | ==Kolonisering av Indokina 1883–1888== | ||
{{thumb|Sigurd Gotaas Middagsavisen 1915-11-10.JPG|Sigurd Gotaas var i Tonkin, og lot seg senere verve på nytt og falt | {{thumb|Sigurd Gotaas Middagsavisen 1915-11-10.JPG|Sigurd Gotaas var i Tonkin, og lot seg senere verve på nytt og falt som [[korporal]] i legionen under første verdenskrig. Bilde fra dødsmeldinga i ''Middagsavisen'' 10. november 1915.}} | ||
Fremmedlegionen ble i 1883 satt inn i Tonkin i forbindelse med den franske koloniseringa av [[Indokina]]. Fra august 1884 til april 1885 kjempa den i den fransk-kinesiske krig, og deretter andre steder i regionen. Legionen ble værende i området også etter at konflikten var over. Nordmannen [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] beskrev i en avisartikkel grusomme overgrep begått av legionærer mot krigsfanger. | Fremmedlegionen ble i 1883 satt inn i Tonkin i forbindelse med den franske koloniseringa av [[Indokina]]. Fra august 1884 til april 1885 kjempa den i den fransk-kinesiske krig, og deretter andre steder i regionen. Legionen ble værende i området også etter at konflikten var over. Nordmannen [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] beskrev i en avisartikkel grusomme overgrep begått av legionærer mot krigsfanger. | ||
| Linje 81: | Linje 84: | ||
* [[Freddy Bernhoft]], tjenestegjorde rundt 1900. Skrev to romaner basert på sine opplevelser, ''Fata Morgana'' (1911) og ''Livet i dødsbataljonen'' (1934). | * [[Freddy Bernhoft]], tjenestegjorde rundt 1900. Skrev to romaner basert på sine opplevelser, ''Fata Morgana'' (1911) og ''Livet i dødsbataljonen'' (1934). | ||
* [[Oscar Hansen (1892–1971)|Oscar Hansen]] (1892–1971), fra [[Lofoten]]. Lot seg verve 1908, 16 år gammel. Såra i kamp med arabiske stammer i Marokko, og dimittert etter fire og en halv måned som legionær. Senere amerikansk | * [[Oscar Hansen (1892–1971)|Oscar Hansen]] (1892–1971), fra [[Lofoten]]. Lot seg verve 1908, 16 år gammel. Såra i kamp med arabiske stammer i Marokko, og dimittert etter fire og en halv måned som legionær. Senere amerikansk major og oberstløytnant på vestfronten under første verdenskrig, senere billedhogger. | ||
I denne perioden forsøkte også [[Konrad Sundlo]] å komme inn i legionen. Han søkte i 1913, men det tok så lang tid før han fikk svar at han reiste tilbake til Norge og ble sjef for underoffisersskolen i [[Trondheim]]. | I denne perioden forsøkte også [[Konrad Sundlo]] å komme inn i legionen. Han søkte i 1913, men det tok så lang tid før han fikk svar at han reiste tilbake til Norge og ble sjef for underoffisersskolen i [[Trondheim]]. | ||
| Linje 99: | Linje 102: | ||
* [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Hadde tidligere vært i Indokina, lot seg verve på nytt etter krigsutbruddet. Drept av granatnedslag vest for Navarin under slaget om Champagne 9. oktober 1915, 53 år gammel. | * [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Hadde tidligere vært i Indokina, lot seg verve på nytt etter krigsutbruddet. Drept av granatnedslag vest for Navarin under slaget om Champagne 9. oktober 1915, 53 år gammel. | ||
* Hansen, fornavn ukjent. Dimittert juni 1918, mønstra på norsk skip i Marseille. Drept ved torpedering. | * Hansen, fornavn ukjent. Dimittert juni 1918, mønstra på norsk skip i Marseille. Drept ved torpedering. | ||
* [[Wilhelm Heinemann (d. 1972)|Wilhelm Heinemann]] (d. 1972). Avtjente verneplikt i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Jobba for norsk trelasthandler i Paris, og lot seg verve før krigsutbruddet, 21. mai 1914. [[Korporal]] september 1914, senere [[fenrik]]. Såra flere ganger på Vestfronten. deretter overført til Salonikafronten. Tilbake til Vestfronten, deltok i slaget ved Marne. Nevnt flere ganger i dagsmeldinger for sitt mot. Dekorert, bl.a. Æreslegionen. Døde 1972 i [[Oslo]], gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. | * [[Wilhelm Heinemann (d. 1972)|Wilhelm Heinemann]] (d. 1972). Avtjente verneplikt i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Jobba for norsk trelasthandler i Paris, og lot seg verve før krigsutbruddet, 21. mai 1914. [[Korporal]] september 1914, senere [[fenrik]]. Såra flere ganger på Vestfronten. deretter overført til Salonikafronten. Tilbake til Vestfronten, deltok i slaget ved Marne. Nevnt flere ganger i dagsmeldinger for sitt mot. Dekorert, bl.a. [[Æreslegionen]]. Døde 1972 i [[Oslo]], gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. | ||
* [[Julius Johannesen (f. 1898)|Julius Johannesen]] (f. 1898), fyrbøter fra [[Oslo|Kristiania]]. Akterutseilt i Rouen i 1917, og arrestert pga. manglende papirer. Lot seg verve for å slippe straffesak for dette. Såra i Alsace. Deltok ved Somme april 1918. Tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918, løslatt fra krigsfangenskap januar 1919. | * [[Julius Johannesen (f. 1898)|Julius Johannesen]] (f. 1898), fyrbøter fra [[Oslo|Kristiania]]. Akterutseilt i Rouen i 1917, og arrestert pga. manglende papirer. Lot seg verve for å slippe straffesak for dette. Såra i Alsace. Deltok ved Somme april 1918. Tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918, løslatt fra krigsfangenskap januar 1919. | ||
* [[Oscar Leopold Johannesen]]. Lot seg verve ved krigsutbruddet. Såra ved Neuve-Chapelle, deretter dimittert. Fikk senere en kriminell løpebane i [[Danmark]]. | * [[Oscar Leopold Johannesen]]. Lot seg verve ved krigsutbruddet. Såra ved Neuve-Chapelle, deretter dimittert. Fikk senere en kriminell løpebane i [[Danmark]]. | ||
| Linje 106: | Linje 109: | ||
* [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne. | * [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne. | ||
* [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika. | * [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika. | ||
* [[Willi Peters]]. Meldte seg 25. august 1914, hadde gått [[Krigsskolen]] og ble derfor løytnant. Såra i 1915, død i 1916 i ulykke mens han instruerte i håndgranatkasting. | |||
==Mellomkrigstida 1918–1939== | ==Mellomkrigstida 1918–1939== | ||
| Linje 113: | Linje 117: | ||
Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn: | Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn: | ||
* [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved | * [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i 2. SS- og Politikompani i Finland. Dømt til fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949. | ||
* [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]]. | * [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]]. | ||
* [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. | * [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. | ||
| Linje 153: | Linje 157: | ||
* [[Bolaf von Bonin]]. Var halvt norsk og halvt tysk. I [[Arbeidstjenesten]] i Norge under krigen, deretter her i landet som vernepliktig tysk soldat. Familiens eiendommer i Tyskland ble totalt ødelagt under krigen. Lot seg verve kort tid etter krigens slutt. | * [[Bolaf von Bonin]]. Var halvt norsk og halvt tysk. I [[Arbeidstjenesten]] i Norge under krigen, deretter her i landet som vernepliktig tysk soldat. Familiens eiendommer i Tyskland ble totalt ødelagt under krigen. Lot seg verve kort tid etter krigens slutt. | ||
* [[Hjalmar Eidså (d. 1962)|Hjalmar Eidså]] (d. 1962), fra [[Greipstad]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Akterutseilt i Marseille i 1947, og var svartelista av [[Sjømannsforbundet]] fordi han hadde tatt hyre på Panamaregistrert skip. Ettersøkt av fransk politi etter et slagsmål, og derfor lot han seg verve. Etter to år i Algerie ble han i 1950 sendt til Indokina. Fortalte sin historie til et svensk magasin i 1954. Funnet død i et portrom i Oslo 2. juli 1962, 38 år gammel. | * [[Hjalmar Eidså (d. 1962)|Hjalmar Eidså]] (d. 1962), fra [[Greipstad]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Akterutseilt i Marseille i 1947, og var svartelista av [[Sjømannsforbundet]] fordi han hadde tatt hyre på Panamaregistrert skip. Ettersøkt av fransk politi etter et slagsmål, og derfor lot han seg verve. Etter to år i Algerie ble han i 1950 sendt til Indokina. Fortalte sin historie til et svensk magasin i 1954. Funnet død i et portrom i Oslo 2. juli 1962, 38 år gammel. | ||
* [[Sven Fritjof Grøntoft (f. 1927)|Sven Fritjof Grøntoft]] (f. 1927), fra [[Stokmarknes]]. I | * [[Sven Fritjof Grøntoft (f. 1927)|Sven Fritjof Grøntoft]] (f. 1927), fra [[Stokmarknes]]. I [[Sjømilitære korps]] i Norge. Tekniske studier i Strasbourg fram til desember 1953, da han lot seg verve til legionen. Overført til Indokina etter et års tid i Algerie. Fikk [[difteri]] og [[tuberkulose]] i september 1955, og ble overført til sykehus i Frankrike. Dimittert pga. sykdom, og vendte hjem til Norge. | ||
* [[Arvid Rolf Gulbæk]], fra [[Oslo]]. Sjømann, men slet med kronisk sjøsyke. Lot seg verve i 1946, seksten år gammel, i Algerie. Et par år i Nord-Afrika, deretter 1BEP i Indokina fra 1948. Utmerka seg i kamp ved Cao Bang i 1950, fikk Médaille militaire og ble innstilt til Æreslegionen. Deltok ved Dien Bien Phu. En av de høyest dekorerte norske legionærene i nyere tid. | * [[Arvid Rolf Gulbæk]], fra [[Oslo]]. Sjømann, men slet med kronisk sjøsyke. Lot seg verve i 1946, seksten år gammel, i Algerie. Et par år i Nord-Afrika, deretter 1BEP i Indokina fra 1948. Utmerka seg i kamp ved Cao Bang i 1950, fikk Médaille militaire og ble innstilt til [[Æreslegionen]]. Deltok ved Dien Bien Phu. En av de høyest dekorerte norske legionærene i nyere tid. | ||
* [[Fridtjof Hansen (f. 1921)|Fridtjof Hansen]] (f. 1921), fra [[Alta kommune|Alta]]. Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] og [[Hirden]] tidlig i 1942, og som [[frontkjemper]] våren 1942. Var med på beleiringa av Leningrad. Skjøt seg selv i hånda for å ble dimittert; legen fant kruttslam og han ble dømt til døden. Hans korte soldatopplæring ble tatt i betraktning, og han ble benåda til 15 års tukthus. Satt i [[Dachau]] til vinteren 1944/1945, da han ble sendt på tvangsarbeid i [[Ungarn]]. Rømte fra konsentrasjonsleir sammen med en nederlender våren 1945, og begge lot seg verve til Fremmedlegionen. Til Indokina i januar 1946. Til Algerie 1948, dimittert derfra 1950. Vendte så gjem til Norge. Mottok Croix de Guerre. | * [[Fridtjof Hansen (f. 1921)|Fridtjof Hansen]] (f. 1921), fra [[Alta kommune|Alta]]. Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] og [[Hirden]] tidlig i 1942, og som [[frontkjemper]] våren 1942. Var med på beleiringa av Leningrad. Skjøt seg selv i hånda for å ble dimittert; legen fant kruttslam og han ble dømt til døden. Hans korte soldatopplæring ble tatt i betraktning, og han ble benåda til 15 års tukthus. Satt i [[Dachau]] til vinteren 1944/1945, da han ble sendt på tvangsarbeid i [[Ungarn]]. Rømte fra konsentrasjonsleir sammen med en nederlender våren 1945, og begge lot seg verve til Fremmedlegionen. Til Indokina i januar 1946. Til Algerie 1948, dimittert derfra 1950. Vendte så gjem til Norge. Mottok Croix de Guerre. | ||
* [[Karl Rasch Haugen (d. 1992)|Karl Rasch Haugen]]. Lot seg verve høsten 1945. Etter opplæring i Algerie ble han sendt til Indokina februar 1946. Ble [[korporal]], nevnt i dagsmeldinger for sitt mot. Såra av dumdumkule i leggen 11. februar 1947, og fikk krigsinvalidepensjon av den franske staten. Gikk radioteknisk kurs, og vendte så hjem til Norge. Formelt tilhørte han legionen i hele femårsperioden han hadde kontrakt for. Mottok tre dekorasjoner for sin innsats. | * [[Karl Rasch Haugen (d. 1992)|Karl Rasch Haugen]]. Lot seg verve høsten 1945. Etter opplæring i Algerie ble han sendt til Indokina februar 1946. Ble [[korporal]], nevnt i dagsmeldinger for sitt mot. Såra av dumdumkule i leggen 11. februar 1947, og fikk krigsinvalidepensjon av den franske staten. Gikk radioteknisk kurs, og vendte så hjem til Norge. Formelt tilhørte han legionen i hele femårsperioden han hadde kontrakt for. Mottok tre dekorasjoner for sin innsats. | ||
* [[Per Wilfred Havn (d. 1954)|Per Wilfred Havn]] (d. 1954), fra [[Oslo]]. Sjømann. Tatt til fange ved Dien Bien Phu, og døde i vietnamesisk fangenskap juni 1954. | * [[Per Wilfred Havn (d. 1954)|Per Wilfred Havn]] (d. 1954), fra [[Oslo]]. Sjømann. Tatt til fange ved Dien Bien Phu, og døde i vietnamesisk fangenskap juni 1954. | ||
* [[Bjørn Erik Holm (fremmedlegionær)|Bjørn Erik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Vietnam. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut, se under. | * [[Bjørn Erik Holm (fremmedlegionær)|Bjørn Erik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Vietnam. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut, se under. | ||
* [[ | * [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945. | ||
* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under). | * [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under). | ||
* [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref> | * [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref> | ||
* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i SS-Standarte | * [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge. | ||
* [[Odd Midlund (frontkjemper)|Odd Midlund]]. [[Frontkjemper]] under krigen. Lot seg verve til Fremmedlegionen sammen med Rolf Pedersen (se under) i juni 1945. Dimittert på grunn av sykdom, og returnerte til Norge der han fikk fengselsstraff. | * [[Odd Midlund (frontkjemper)|Odd Midlund]]. [[Frontkjemper]] under krigen. Lot seg verve til Fremmedlegionen sammen med Rolf Pedersen (se under) i juni 1945. Dimittert på grunn av sykdom, og returnerte til Norge der han fikk fengselsstraff. | ||
* [[Kjell Dorff Mostue (d. 1983)|Kjell Dorff Mostue]] (d. 1983). [[Frontkjemper]], angiver og [[Statspolitiet|statspolitimann]] under krigen. På østfronten januar 1941; fikk lungebetennelse og ble lettere såra. Dimittert, og studerte kriminalteknikk i Wien til august 1943. Deretter ansatt i Statspolitiet; kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, og sto på likvideringslister. Til Tyskland mot slutten av krigen, og var med i sluttkampene i Berlin. Levde en tid under falsk navn. Lot seg verve til legionen i 1949. Kom i 1954 til de norske konsulatet i Marseille, og fikk reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi. Ble fengselsprest i Stammheim, der blant annet fanger fra Rote Armee Fraktion satt. Død i Tyskland i 1983. | * [[Kjell Dorff Mostue (d. 1983)|Kjell Dorff Mostue]] (d. 1983). [[Frontkjemper]], angiver og [[Statspolitiet|statspolitimann]] under krigen. På østfronten januar 1941; fikk lungebetennelse og ble lettere såra. Dimittert, og studerte kriminalteknikk i Wien til august 1943. Deretter ansatt i Statspolitiet; kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, og sto på likvideringslister. Til Tyskland mot slutten av krigen, og var med i sluttkampene i Berlin. Levde en tid under falsk navn. Lot seg verve til legionen i 1949. Kom i 1954 til de norske konsulatet i Marseille, og fikk reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi. Ble fengselsprest i Stammheim, der blant annet fanger fra Rote Armee Fraktion satt. Død i Tyskland i 1983. | ||
| Linje 168: | Linje 172: | ||
* [[Henry Nilsen (fremmedlegionær)|Henry Nilsen]], fra [[Haugesund]]. Sjømann, lot seg verve i Tunis i februar 1948. Opplæring i Tunis, til Indokina juni 1949. Deltok i kamphandlinger i Hanoi. | * [[Henry Nilsen (fremmedlegionær)|Henry Nilsen]], fra [[Haugesund]]. Sjømann, lot seg verve i Tunis i februar 1948. Opplæring i Tunis, til Indokina juni 1949. Deltok i kamphandlinger i Hanoi. | ||
* [[Odd Pedersen (frontkjemper)|Odd Pedersen]], fra [[Trysil kommune|Trysil]]. [[Frontkjemper]] fra 1943. Tatt til fange av russiske styrker i Karelen juni 1944. På sykehus i Ungarn, og utlevert til en fransk forbindelsesoffiser i Berlin i juli 1945. Deretter ingen spor, men man mener at han lot seg verve og antok ny identitet. | * [[Odd Pedersen (frontkjemper)|Odd Pedersen]], fra [[Trysil kommune|Trysil]]. [[Frontkjemper]] fra 1943. Tatt til fange av russiske styrker i Karelen juni 1944. På sykehus i Ungarn, og utlevert til en fransk forbindelsesoffiser i Berlin i juli 1945. Deretter ingen spor, men man mener at han lot seg verve og antok ny identitet. | ||
* [[Rolf Pedersen (fremmedlegionær)|Rolf Pedersen]], fra [[Nygårdsvik]] i [[Bergen]]. Jagerpilot i [[Luftwaffe]] under krigen. Tatt til fange av russerne i sluttfasen; rømte og ble så tatt av amerikanere; forlatt av amerikanerne og ble igjen fange hos russerne. Klarte så å stikke av, og ble internert av amerikanerne i Bayern. Siden han ikke | * [[Rolf Pedersen (fremmedlegionær)|Rolf Pedersen]], fra [[Nygårdsvik]] i [[Bergen]]. Jagerpilot i [[Luftwaffe]] under krigen. Tatt til fange av russerne i sluttfasen; rømte og ble så tatt av amerikanere; forlatt av amerikanerne og ble igjen fange hos russerne. Klarte så å stikke av, og ble internert av amerikanerne i Bayern. Siden han ikke tilhørte SS ble han behandla som vanlig krigsfange og løslatt i juni 1945. Han verva seg da til legionen sammen med [[Odd Midlund]] (se over). Tjenestegjorde i Indokina fra 1946. Såra nær Da Nang i februar 1947. Dimittert etter endt kontraktstid 17. desember 1950. Landssvikssaken ble henlagt, og han kom hjem til Norge der han ble produksjonssjef. | ||
* [[Arne Sletta Ringstad (f. 1919)|Arne Sletta Ringstad]] (f. 1919), fra [[Strømmen]]. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, troppssjef i [[Milorg]] 2. tropp på Strømmen. Lot seg verve etter krigen. Fallskjermjeger i Indokina 1950–1953. Dimittert etter endt kontrakt 31. desember 1954, etter noen vaktoppdrag i Algerie (se under). | * [[Arne Sletta Ringstad (f. 1919)|Arne Sletta Ringstad]] (f. 1919), fra [[Strømmen]]. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, troppssjef i [[Milorg]] 2. tropp på Strømmen. Lot seg verve etter krigen. Fallskjermjeger i Indokina 1950–1953. Dimittert etter endt kontrakt 31. desember 1954, etter noen vaktoppdrag i Algerie (se under). | ||
* [[Felix Thoresen]] fra [[Kragerø]] skal ha vært i legionen i perioden han levde et omflakkende liv i Europa på 1950-tallet, men dette lar seg ikke dokumentere. Han ble ved [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] dømt til fire års fengsel, og løslatt i 1948. Thoresen hadde vært [[frontkjemper]] og utdannet offiser ved [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland, tildelt Jernkorset av 1. klasse. Senere forfatter. | |||
* [[Alf Karlsen Tjelta (1920–1954)|Alf Karlsen Tjelta]] (1920–1954), fra [[Stavanger]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Lot seg verve i 1950. Etter rekruttskole i Algerie ble han sendt til Indokina sommeren 1950. Falt 8. april 1954 ved Phu Ly; gravlagt på den franske kirkegården der. | * [[Alf Karlsen Tjelta (1920–1954)|Alf Karlsen Tjelta]] (1920–1954), fra [[Stavanger]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Lot seg verve i 1950. Etter rekruttskole i Algerie ble han sendt til Indokina sommeren 1950. Falt 8. april 1954 ved Phu Ly; gravlagt på den franske kirkegården der. | ||
* ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | * ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | ||
En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> Der forteller han om sine opplevelser i legionen – men det viste seg raskt at alt bare var påfunn, og at han aldri hadde gjort tjeneste der. Boka ble trukket av forlaget og makulert.<ref>«Sensasjonell bok om Fremmedlegionen trekkes tilbake av forlaget» i ''Valdres'' 1960-11-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19601117_58_133_1}}.</ref> Boka er allikevel tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.<ref>Fischer, Wolfgang: ''– så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> | En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> Der forteller han om sine opplevelser i legionen – men det viste seg raskt at alt bare var påfunn, og at han aldri hadde gjort tjeneste der. Boka ble trukket av forlaget og makulert.<ref>«Sensasjonell bok om Fremmedlegionen trekkes tilbake av forlaget» i ''Valdres'' 1960-11-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19601117_58_133_1}}.</ref> Boka er allikevel tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.<ref>Fischer, Wolfgang: ''– så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> | ||
| Linje 215: | Linje 220: | ||
* «Øystein Paulsen» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent), fra [[Oslo]]. Lot seg verve 1984, og gjorde tjeneste i fem år. Ga i 1996 ut boka ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. | * «Øystein Paulsen» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent), fra [[Oslo]]. Lot seg verve 1984, og gjorde tjeneste i fem år. Ga i 1996 ut boka ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. | ||
* [[Charles Støeng]], fra [[Bodø]]. Tjenestegjorde under navnet Max Stafford. I Tsjad i 1987 og i Gulfkrigen 1990–1991. I Djibouti fra 1992 til 1994. Til Balkan 1994. | * [[Charles Støeng]], fra [[Bodø]]. Tjenestegjorde under navnet Max Stafford. I Tsjad i 1987 og i Gulfkrigen 1990–1991. I Djibouti fra 1992 til 1994. Til Balkan 1994. | ||
* | * «David Truder» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Kjente Charles Støeng (se over) fra tidligere. I legionen fra oktober 1991 til juli 2013, og er dermed trolig den nordmannen som har vært der lengst. I Djibouti i 1990-åra og en rekke andre steder. Bosatte seg i Frankrike etter endt tjeneste. | ||
==Norske beretninger om Fremmedlegionen== | ==Norske beretninger om Fremmedlegionen== | ||