Fremmedlegionen: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Krimkrigen 1854–1856: fjerner duplisering av person)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 27: Linje 27:


* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]].
* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]].
* [[G.T. Giertsen (d. 1897)|G.T. Giertsen]] (d. 1897) nevnes i 1855 som en av flere som reiste for å slutte seg til Fremmedlegionen.<ref>Notis i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger''. 1855-11-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18551103_88_132_1}}.</ref> Han ble plassert i et husarregiment som løytnant, og det er usikkert om han var i tjeneste hos Fremmedlegionen. Ved hans død ble det meldt at han hadde deltatt i Krimkrigen.<ref>Notis i ''Nu''. Utg. And. Mehlum. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030783288_001}}.</ref>


==Italia 1859==
==Italia 1859==
Linje 108: Linje 109:
* [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne.
* [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne.
* [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika.
* [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika.
* [[Willi Peters]]. Meldte seg 25. august 1914, hadde gått [[Krigsskolen]] og ble derfor løytnant. Såra i 1915, død i 1916 i ulykke mens han instruerte i håndgranatkasting.


==Mellomkrigstida 1918–1939==
==Mellomkrigstida 1918–1939==
Linje 115: Linje 117:
Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn:
Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn:


* [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved Leningradfronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i 2. SS- og Politikompani i Finland. Dømt til fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
* [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i 2. SS- og Politikompani i Finland. Dømt til fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
* [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]].
* [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]].
* [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.
* [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.