Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen på Sørkje 1901.jpg | Fridtjof Nansen i 1901 med datteren [[Irmelin Revold (1900–1977)|Irmelin]] (1900–77) på eiendommen Sørkje i [[Rollag kommune]], som Nansen eide.|Ukjent/Oslo Museum.}}

'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. </onlyinclude>

{{thumb høyre| Nansen byste Geneve.jpg | Byste av Nansen ved hovedkvarteret til FNs Høgkommisær for flyktninger i Genève. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}

Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.