Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 23: Linje 23:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 50.
Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.
Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.


Skribenter
87 027

redigeringer