Skribenter
961
redigeringer
Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Galleri
(retter lenker, vi lenker ikke til familieartikler i personnavn) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
{{thumb|Fridtjof Nansen frimerke.jpg|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}} | {{thumb|Fridtjof Nansen frimerke.jpg|Nansen på armensk frimerke fra 2011.}} | ||
Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Vilhelm Wedel | Fridtjof Nansen var sønn av sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885) og [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)|Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling f. Wedel Jarlsberg]] (1823–1877), som var datter av [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)|Christian Frederik Vilhelm Wedel Jarlsberg]]. Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler [[Irmelin Revold (1900–1977)|Irmelin Revold]] og arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude> | ||
Se også: ''[[Nansen]]'' (slektsartikkel) og ''[[Wedel Jarlsberg]]'' (slektsartikkel) | |||
== Kort oversikt, liv og virke == | == Kort oversikt, liv og virke == | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 50. | Etter at Nansen hadde giftet seg, sto han bak byggingen av villaen «Godthaap» på Lysaker. Huset ble revet i slutten av 1980-årene for å gi plass for de nåværende kontorbygningene i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 50. | ||
Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebu gård]] ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | ||
| Linje 87: | Linje 89: | ||
Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline|Narve Skarpmoen|1915}} | Fil:Lynbilder Karl Johansgt - no-nb digifoto 20160212 00067 NB NS NM 02160.jpg|[[Karl Johans gate]]. Er det Nansen vi ser midt på bildet? Han var en av samtidas største «kjendiser».{{byline|Narve Skarpmoen|1915}} | ||
No-nb bldsa q1a012.jpg|Nansen året før han døde.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1929}} | No-nb bldsa q1a012.jpg|Nansen året før han døde.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1929}} | ||
Fil:Fridtjof Nansen -1896.jpg|Utsnitt av portettserie tatt i London ca februar 1897, etter hans polarekspedisjon. Digitalt fargelagt{{byline|[https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Van_der_Weyde Henry Van der Weyde]|1897}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||