291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{{thumb høyre| Nansen byste Geneve.jpg | Byste av Nansen ved hovedkvarteret til FNs Høgkommisær for flyktninger i Genève. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | {{thumb høyre| Nansen byste Geneve.jpg | Byste av Nansen ved hovedkvarteret til FNs Høgkommisær for flyktninger i Genève. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse | Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | ||
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude> | Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude> | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London. | I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London. | ||
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet | Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land. | ||
For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris 1922. | For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris 1922. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Nansens bisettelse 17. mai 1930 == | == Nansens bisettelse 17. mai 1930 == | ||
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1930: Utsnitt fra forsiden med omtale av Nansens bisettelse, som fant sted 17. mai 1930 om ettermiddagen fra Universitetets aula i Oslo.}} | {{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG|Faksimile fra ''Aftenposten'' 19. mai 1930: Utsnitt fra forsiden med omtale av Nansens bisettelse, som fant sted 17. mai 1930 om ettermiddagen fra Universitetets aula i Oslo.}} | ||
Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra [[Universitetets aula]] 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. | Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra [[Universitetets aula]] 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. | ||
[[Aftenposten]] hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende: | ''[[Aftenposten]]'' hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende: | ||
{{sitat| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg.}} | {{sitat| Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg.}} | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
Fil:Fridtjof Nansens vei 2014.jpg|Motiv fra [[Fridtjof Nansens vei (Lørenskog)|Fridtjof Nansens vei]] i [[Lørenskog kommune]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Fridtjof Nansens vei 2014.jpg|Motiv fra [[Fridtjof Nansens vei (Lørenskog)|Fridtjof Nansens vei]] i [[Lørenskog kommune]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Fridtjof Nansens vei Bærum 2014.jpg|Motiv fra [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] i Bærum.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Fridtjof Nansens vei Bærum 2014.jpg|Motiv fra [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] i Bærum.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 9 sept 1896 annonse vindu.JPG|Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for utleie av vindusplass ved Frams hjemkomst samme dag. | Fil:Faksimile Aftenposten 9 sept 1896 annonse vindu.JPG|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. september 1896: Annonse for utleie av vindusplass ved Frams hjemkomst samme dag. | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 10 sept 1896 Nansenkaker.JPG|Faksimile fra Aftenposten 10. september 1896: Annonse for | Fil:Faksimile Aftenposten 10 sept 1896 Nansenkaker.JPG|Faksimile fra ''Aftenposten'' 10. september 1896: Annonse for «Nansenkager» med Nansens bilde i marsipan, hos et bakeri i Kristiania. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Aftenposten 19. mai 1930, om bisettelsen. | * ''Aftenposten'' 19. mai 1930, om bisettelsen. | ||
*[http://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen Karl Brox om Nansen i Norsk biografisk leksikon | *[http://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen Karl Brox om Nansen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
*{{WP-lenke|Fridtjof Nansen|nb}} | *{{WP-lenke|Fridtjof Nansen|nb}} | ||
*[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | *[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | ||