Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen byste Geneve.jpg | Byste av Nansen hos FNs Høgkommisær for flyktninger i Geneve. Nansen regnes som den første høgkommisær for flyktninger.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Oslo kommune|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888. | <onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen byste Geneve.jpg | Byste av Nansen hos FNs Høgkommisær for flyktninger i Geneve. Nansen regnes som den første høgkommisær for flyktninger.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Oslo kommune|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888. | ||
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]]), og seinere Sigrun Munthe (1869 - 1957). Han var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]]) og havforsker [[Georg Ossian Sars]], og seinere Sigrun Munthe (1869 - 1957). Han var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | ||
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]], som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.</onlyinclude> | Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]], som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.</onlyinclude> | ||