291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen på Sørkje 1901.jpg | Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i [[Rollag kommune]], som Nansen eide.|Ukjent/Oslo Museum.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Nansen på Sørkje 1901.jpg | Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i [[Rollag kommune]], som Nansen eide.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. | '''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Kort oversikt, liv og virke == | == Kort oversikt, liv og virke == | ||
<onlyinclude> | |||
Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reise han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reise han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | ||
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania. | Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein [[Otto Sverdrup]], husmannen på Trana gård i [[Steinkjer]], [[Kristian Kristiansen]], reindriftssamene [[Samuel Johannesen Balto]] og [[Ole Nilsen Ravna]] samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.</onlyinclude> | ||
Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi. | Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
* Aftenposten 19. mai 1930, om bisettelsen. | * Aftenposten 19. mai 1930, om bisettelsen. | ||
*[http://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen Karl Brox om Nansen i Norsk biografisk leksikon] | *[http://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen Karl Brox om Nansen i Norsk biografisk leksikon] | ||
* | *{{WP-lenke|Fridtjof Nansen|nb}} | ||
*[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | *[http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Om Fridtjof Nansen på Polarhistorie.no] | ||
{{DEFAULTSORT:Nansen, Fridtjof}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 73: | Linje 74: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1930]] | [[Kategori:Dødsfall i 1930]] | ||
[[Kategori:Ekspedisjoner]] | [[Kategori:Ekspedisjoner]] | ||
{{F1}} | |||
{{ | |||