Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Kort oversikt, liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
(Kort oversikt, liv og virke) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude> | Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude> | ||
== Oversikt, liv og virke == | |||
Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reise han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene. | |||
Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og fem andre, blant dem [[Otto Sverdrup]], gikk på ski over [[Grønland]]. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania. | |||
Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker [[Hjalmar Johansen]], lenger nord enn noen andre under ekspedisjonen. Polarskuta [[Fram]], med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi. | |||
I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London. | |||
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet t mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte [[Nansen-passet]] gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land. | |||
For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris 1922. | |||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||