97
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Friedrich Wilhelm Priess.PNG|miniatyr|Friedrich Wilhelm Priess er registrert som forbryter nr.1 i politiets forbryteralbum.|alt=]] | [[Fil:Friedrich Wilhelm Priess.PNG|miniatyr|Friedrich Wilhelm Priess er registrert som forbryter nr.1 i politiets forbryteralbum.|alt=]] | ||
<ref name=":1" />'''[[Friedrich Wilhelm Priess]]''' (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] utenfor [[Oslo|Christiania]])<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> vokste opp hos velstående foreldre utenfor Berlin. Faren var vertshusholder og gårdbruker, men hadde i de senere år trukket seg tilbake for å leve av rentene.<ref>Sørnes 2009.</ref> Han dro til Berlin etter endt militærtjeneste for å arbeide i et begravelsesbyrå.<ref>https://www.nb.no/items/487b2d4aeae3c5bc7ff31de9e806822c?page=349</ref> | <ref name=":2">Sørnes 2009</ref><ref name=":1" />'''[[Friedrich Wilhelm Priess]]''' (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] utenfor [[Oslo|Christiania]])<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> vokste opp hos velstående foreldre utenfor Berlin. Faren var vertshusholder og gårdbruker, men hadde i de senere år trukket seg tilbake for å leve av rentene.<ref>Sørnes 2009.</ref> Han dro til Berlin etter endt militærtjeneste for å arbeide i et begravelsesbyrå.<ref>https://www.nb.no/items/487b2d4aeae3c5bc7ff31de9e806822c?page=349</ref> | ||
Navnet hans er, sammen med [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] sitt, knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig "den siste offentlige henrettelsen i fredstid i hovedstaden". | Navnet hans er, sammen med [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] sitt, knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig "den siste offentlige henrettelsen i fredstid i hovedstaden". | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Valg av offer falt på en bonde== | ==Valg av offer falt på en bonde== | ||
[[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune|Lærdal]] som hadde kommet til byen med et stor parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt. De to leide en robåt og klarte å lure Grøte ved å skulle kjøpe et parti laks. Så rodde alle tre mot [[Hovedøya]]. Det ble omtalt at det var Simonsen skjøt Grøte bak øret, men han dødde ikke. Da grep Priess inn, ved å bruke båtens ankertau og varpet og steinen til bunns. Så forsøkte rovmorderne å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref> | [[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune|Lærdal]] som hadde kommet til byen med et stor parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt. De to leide en robåt og klarte å lure Grøte ved å skulle kjøpe et parti laks. Så rodde alle tre mot [[Hovedøya]]. Det ble omtalt at det var Simonsen skjøt Grøte bak øret, men han dødde ikke. Da grep Priess inn, ved å bruke båtens ankertau og varpet og steinen til bunns. Så forsøkte rovmorderne å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref>Sørnes 2009:352.</ref> Eieren av båten kjente igjen tauet hans og sa at de var to utlendinger som hadde leid båten. Så ble de tatt av politiet. | ||
== Henrettelsen== | == Henrettelsen== | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet. | Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet. | ||
Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som | Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]] som var mannen bak de siste 3 henrettelsene i Norge. Ifølge tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]] sto det skrevet følgende "siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge, var det 25. februar 1876" og "Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902". | ||
Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=6]</ref> | Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=6]</ref> | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
{{DEFAULTSORT: Priess; Friedrich Wilhelm Priess}} | {{DEFAULTSORT: Priess; Friedrich Wilhelm Priess}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
<references /><ref name=":2" /> | |||
<ref name=":2" /> | |||