97
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]] som var mannen bak de siste 3 henrettelsene i Norge. Ifølge tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]] sto det skrevet følgende "siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge, var det 25. februar 1876" og "Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902". | Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]] som var mannen bak de siste 3 henrettelsene i Norge. Ifølge tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]] sto det skrevet følgende "siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge, var det 25. februar 1876" og "Dødsstraffen for sivile forbrytelser ble opphevet i 1902". | ||
Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>Hallvard 1986: s.6</ref> | Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>St. Hallvard 1986: s.6</ref> | ||
Det ble også omtalt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med en sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>Hallvard 1986: s.7</ref> | Det ble også omtalt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med en sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>Hallvard 1986: s.7</ref> | ||