Friherre: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Friherrehjelm og krone 1671.jpg|Friherrehjelm og krone det var foreskrevet i forordningen om friherrenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.|[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|Friherrehjelm og krone 1671.jpg|Friherrehjelm med de sju «trallene» (bøylene) i visiret, og krone slik det var foreskrevet i forordningen om friherrenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.|[[Riksarkivet]]}} | ||
En '''[[friherre]]''' var opprinnelig en [[len]]sinnehaver som sto umiddelbart under keiseren. Senere, særlig fra 1500-tallet, ble det brukt om det samme som [[baron]], som er rangen nest etter [[greve]]. Det var i denne betydning at tittelen kom til Norge via Danmark. | En '''[[friherre]]''' var opprinnelig en [[len]]sinnehaver som sto umiddelbart under keiseren. Senere, særlig fra 1500-tallet, ble det brukt om det samme som [[baron]], som er rangen nest etter [[greve]]. Det var i denne betydning at tittelen kom til Norge via Danmark. | ||
Nåværende revisjon fra 24. mai 2021 kl. 13:04
Friherrehjelm med de sju «trallene» (bøylene) i visiret, og krone slik det var foreskrevet i forordningen om friherrenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.
Foto: Riksarkivet
En friherre var opprinnelig en lensinnehaver som sto umiddelbart under keiseren. Senere, særlig fra 1500-tallet, ble det brukt om det samme som baron, som er rangen nest etter greve. Det var i denne betydning at tittelen kom til Norge via Danmark.
Under Christian V ble det i 1671 innført en ny adelsklasse, greve- og friherrestanden. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Friherretittelen ble etter hvert bytta ut med barontittelen.