291 440
redigeringer
→Storhetstida
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Storhetstida == | == Storhetstida == | ||
Da krigen var over ble ''Friheten'' ukeavis, og erstatta [[Arbeideren (Oslo 1929-1940)|''Arbeideren'']] som partiets hovedorgan. Både savnet etter aviser fra venstresida i politikken og NKPs store popularitet i de første etterkrigsåra førte til at opplaget gikk rett til værs. Sommeren 1945 nådde det 100 000 eksemplarer, og kunen ha vært høyere om det ikke var for papirrasjoneringa. Det var over 65 000 abonnenter, og løssalget var godt. Dette gjorde ''Friheten'' til landets nest største avis etter [[Aftenposten|''Aftenposten'']], og den største arbeidsavisa i Norden. Avisa hadde også god spredning. Abonnentene var høsten 1945 fordelt på hele 1869 av landets omkring 2500 poststeder. | Da krigen var over ble ''Friheten'' ukeavis, og erstatta [[Arbeideren (Oslo 1929-1940)|''Arbeideren'']] som partiets hovedorgan. Både savnet etter aviser fra venstresida i politikken og NKPs store popularitet i de første etterkrigsåra førte til at opplaget gikk rett til værs. Sommeren 1945 nådde det 100 000 eksemplarer, og kunen ha vært høyere om det ikke var for papirrasjoneringa. Det var over 65 000 abonnenter, og løssalget var godt. Dette gjorde ''Friheten'' til landets nest største avis etter [[Aftenposten|''Aftenposten'']], og den største arbeidsavisa i Norden. Avisa hadde også god spredning. Abonnentene var høsten 1945 fordelt på hele 1869 av landets omkring 2500 poststeder. Det var også stor vilje til å skrive i avisa, Blant annet ble [[Inger Hagerup]] avisas lyrikk- og teaterkritiker. | ||
Allerede høsten 1945 fikk avisa et skudd for baugen. Trykkinga skjedde på [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] trykkeri, og da det ble bestemt at [[Arbeiderbladet|''Arbeiderbladet'']] skulle bli morgenavis, måtte ''Friheten'' gå over til ettermiddagsutgave. Dermed nådde de ikke abonnenter utafor Oslo-området før neste dag, og mange ble mindre interessert. NKP var i en vekstperiode, men opplagstallet begynte raskt å synke, og var i 1946 nede på omkring 40 000. [[Den kalde krigen]] førte også til at avisa i økende grad ble et organ for partimedlemmene, etter hvert som NKP ble stadig mer isolert fra resten av arbeiderbevegelsen. | Allerede høsten 1945 fikk avisa et skudd for baugen. Trykkinga skjedde på [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] trykkeri, og da det ble bestemt at [[Arbeiderbladet|''Arbeiderbladet'']] skulle bli morgenavis, måtte ''Friheten'' gå over til ettermiddagsutgave. Dermed nådde de ikke abonnenter utafor Oslo-området før neste dag, og mange ble mindre interessert. NKP var i en vekstperiode, men opplagstallet begynte raskt å synke, og var i 1946 nede på omkring 40 000. [[Den kalde krigen]] førte også til at avisa i økende grad ble et organ for partimedlemmene, etter hvert som NKP ble stadig mer isolert fra resten av arbeiderbevegelsen. | ||