Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Forløperen for friluftsmuseer var parker av engelsk type som ble anlagt mot slutten av [[1700-tallet]], der man skapte stemning ved å reise såkalte ''follies'', bygninger av eldre typer hvis eneste funksjon gjerne var estetisk. Denne idéen ble tatt opp i Skandinavia mot slutten av [[1800-tallet]]. Byggeskikken i Norge og Sverige passet godt for denne typen museer, da [[lafting|laftede]] hus er lette å flytte. <onlyinclude>I [[1881]] åpnet [[Oscar IIs bygningssamling]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble opprettet av [[kammerherre]] [[Christian Holst]], som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra [[middelalderen]] til nyere tid. Flere [[stue]]r og [[loft]] ble samlet, og i [[1885]] flyttet man også [[Gol stavkirke]] for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i [[1890]] hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i [[1907]] overført til [[Norsk Folkemuseum]] som hadde blitt etablert rett ved siden av. | Forløperen for friluftsmuseer var parker av engelsk type som ble anlagt mot slutten av [[1700-tallet]], der man skapte stemning ved å reise såkalte ''follies'', bygninger av eldre typer hvis eneste funksjon gjerne var estetisk. Denne idéen ble tatt opp i Skandinavia mot slutten av [[1800-tallet]]. Byggeskikken i Norge og Sverige passet godt for denne typen museer, da [[lafting|laftede]] hus er lette å flytte. <onlyinclude>I [[1881]] åpnet [[Oscar IIs bygningssamling]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Den ble opprettet av [[kammerherre]] [[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]], som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra [[middelalderen]] til nyere tid. Flere [[stue]]r og [[loft]] ble samlet, og i [[1885]] flyttet man også [[Gol stavkirke]] for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i [[1890]] hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i [[1907]] overført til [[Norsk Folkemuseum]] som hadde blitt etablert rett ved siden av. | ||
Det største norske friluftsmuseet er [[Maihaugen]] ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av [[Anders Sandvig]] i [[1887]] og flyttet til Maihaugen i [[1904]]. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.</onlyinclude> | Det største norske friluftsmuseet er [[Maihaugen]] ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av [[Anders Sandvig]] i [[1887]] og flyttet til Maihaugen i [[1904]]. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.</onlyinclude> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rollag bygdetun 2020.jpg|Rollag bygdetun i Numedal.|[[Stig Rune Pedersen]] (2020)}} | <onlyinclude>{{thumb|Rollag bygdetun 2020.jpg|Rollag bygdetun i Numedal.|[[Stig Rune Pedersen]] (2020)}} | ||
==Se også== | ==Se også== | ||