50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Etter et opphold i Skagen høsten 1879 kom han hjem til Kristiania rett før nyttår 1880. Han malte da innenfor naturalismen, og sammen med [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]] ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Selv om hans forhold til Krohg og Werenskiold kunne være noe skiftende, hadde han alltid et godt forhold til [[Eilif Peterssen]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. | Etter et opphold i Skagen høsten 1879 kom han hjem til Kristiania rett før nyttår 1880. Han malte da innenfor naturalismen, og sammen med [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]] ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Selv om hans forhold til Krohg og Werenskiold kunne være noe skiftende, hadde han alltid et godt forhold til [[Eilif Peterssen]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. | ||
Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, | Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og finansierte hans første utenlandstipend i 1885. | ||
I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk. | I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Anerkjennelse === | === Anerkjennelse === | ||
Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske Æreslegionen, den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen. | Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske [[Æreslegionen]], den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen. | ||
Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897). | Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897). | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Grafikere]] | [[Kategori:Grafikere]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Æreslegionen]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Frankrike]] | [[Kategori:Frankrike]] | ||