Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | {{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, | '''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)|Hammerdalen]]. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke. | ||
Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet. | == Eiere == | ||
Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761). | |||
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familien eier siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]]. | |||
== Produksjonssteder == | |||
Verket bestod av følgende enheter: | Verket bestod av følgende enheter: | ||
* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). | * Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]]. | Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]]. | ||
== Produkter == | |||
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | |||
== Idag == | |||
Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002. | Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002. | ||