Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | {{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)|Hammerdalen]]. | '''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)|Hammerdalen]]. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke. | ||
== Eiere == | == Eiere == | ||
Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761). | Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761). | ||
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 | Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere var eiere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familien eier siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]]. | ||
== Produksjonssteder == | == Produksjonssteder == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Produkter == | == Produkter == | ||
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | ||
== Idag == | == Idag == | ||