Fritz Huitfeldt (1851–1938): Forskjell mellom sideversjoner

m
bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Fritz Huitfeldt 1851-1938 foto.jpg|Fritz Huitfeldt fotografert rundt 1930.|Ukjent/Oslo Museum}}  
{{thumb høyre| Fritz Huitfeldt 1851-1938 foto.jpg|Fritz Huitfeldt fotografert rundt 1930.|Ukjent/Oslo Museum}}  
'''[[Fritz Huitfeldt (1851-1938)|Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt]]''' (født 19. mai 1851 i nåværende [[Ålesund kommune]], død 24. april 1938 i Oslo) var  forretningsmann og skiidrettspioner, kjent som skikonstruktør og utvikler av den første moderne skibinding. Han drev egen skifabrikk og sportsforretning, og hadde dessuten stor påvirkning på utformingen av skiidrettens regelverk de første årene. Huitfeldt var også kjent som ''Holmenkollrennenes far''.
'''[[Fritz Huitfeldt (1851–1938)|Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt]]''' (født 19. mai 1851 i nåværende [[Ålesund kommune]], død 24. april 1938 i [[Oslo]]) var  forretningsmann og skiidrettspioner, kjent som skikonstruktør og utvikler av den første moderne skibinding. Han drev egen skifabrikk og sportsforretning, og hadde dessuten stor påvirkning på utformingen av skiidrettens regelverk de første årene. Huitfeldt var også kjent som ''Holmenkollrennenes far''.


== Familie ==
== Familie ==
Fritz Huitfeldt var sønn av byfogd Hans Jørgen Hansen Huitfeldt (1806-1857) og Fredrikke Ambjørnsen (1815-1897). Han var først gift med sanger Marie Gløersen (f. 1868), ekteskapet oppløst i 1900, deretter, i 1906, med Asta Marie Andersen (1877-1966). Han var sønnesønns sønnesønns sønn av offiser og godseier [[Tønne Huitfeldt]] (1625-1677) og svoger og tremenning av genealog, heraldiker og arkivmann [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] (1834–1905).
Fritz Huitfeldt var sønn av byfogd Hans Jørgen Hansen Huitfeldt (1806-1857) og Fredrikke Ambjørnsen (1815-1897). Han var først gift med sanger Marie Gløersen (f. 1868), ekteskapet oppløst i 1900, deretter, i 1906, med Asta Marie Andersen (1877-1966). Han var sønnesønns sønnesønns sønn av offiser og godseier [[Tønne Huitfeldt]] (1625-1677) og svoger og tremenning av genealog, heraldiker og arkivmann [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] (1834–1905).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==  
{{thumb høyre| Fritz Huitfeldts Skifabrik annonse Adressebok for Oslo 1927.jpg|Faksimile, annonse for ''Fritz Huitfeldts Skifabrik'' i Adressebok for Oslo 1927.}}
{{thumb høyre| Huitfeldt-binding.jpg|Huitfeldt-bindingen fikk stor utbredelse.|Grethe Johnsrud/Hadeland Folkemuseum.}}
Fritz Huitfeldt vokste opp i Ålesund og i Fredrikstad, før han kom til  hovedstadsområdet som 13-åring sammen med moren og en søster. Faren døde da han var rundt seks år gammel.  Med kortere avbrudd ble han boende her resten av livet.  
Fritz Huitfeldt vokste opp i Ålesund og i Fredrikstad, før han kom til  hovedstadsområdet som 13-åring sammen med moren og en søster. Faren døde da han var rundt seks år gammel.  Med kortere avbrudd ble han boende her resten av livet.  


Linje 20: Linje 20:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
{{thumb høyre| Fritz Huitfeldts Skifabrik annonse Adressebok for Oslo 1927.jpg|Faksimile, annonse for ''Fritz Huitfeldts Skifabrik'' i Adressebok for Oslo 1927.}}
Ved folketellingen for 1865 er Fritz Huitfeldt oppført på Frydenlund i Frøen tellingskrets i Vestre Aker prestegjeld utenfor Christiania sammen med moren og en eldre søster. Moren var da enke og er oppført som ''logerende''. Ved folketellingen for 1885 er Huitfeldt oppført på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 40 i Kristiania  sammen med moren. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført på adressen Industrigata 45 med tittelen ''ansat i L. H. Hagen & Co Forretn''. Den samme adressen er han oppført med i folketellingen for 1910, da med kona Asta Marie og to barn, født 1908 og 1910.  
Ved folketellingen for 1865 er Fritz Huitfeldt oppført på Frydenlund i Frøen tellingskrets i Vestre Aker prestegjeld utenfor Christiania sammen med moren og en eldre søster. Moren var da enke og er oppført som ''logerende''. Ved folketellingen for 1885 er Huitfeldt oppført på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 40 i Kristiania  sammen med moren. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført på adressen Industrigata 45 med tittelen ''ansat i L. H. Hagen & Co Forretn''. Den samme adressen er han oppført med i folketellingen for 1910, da med kona Asta Marie og to barn, født 1908 og 1910.  


Linje 28: Linje 29:
I en nekrolog i Aftenposten 25. april 1938 av sportsjournalisten Peder Christian Andersen ble Fritz Huitfeldt beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 25. april 1938 av sportsjournalisten Peder Christian Andersen ble Fritz Huitfeldt beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Som opfinner av den kjente binding som bærer hans navn, fikk han verdensberømmelse og den aller største betydning for skisportens gjennembrudd som allemannsidrett. De Huitfeldske "jernører" betydde en revolusjonering av skienes bruk - bort fra mer eller mindre dårlige rem- eller vidjebindinger frem til fullt styrbare saker. ... Men friluftsmennesket og naturelskeren Fritz Huitfeldt kunde ikke nøie sig med en høist tidsbegrenset skisesong. Han var den pasjonerte jeger og fisker, med fangstmannens blikk for det gode redskap, den beste hund og en rasjonell vilt- og fiskebestand. ... Den kampglade gamle kjempe la ladri årene op. Han forenet en enestående legemlig vivasitet med et humør og en glød som kunde ta pusten fra motstanderne.}}
{{sitat|Som opfinner av den kjente binding som bærer hans navn, fikk han verdensberømmelse og den aller største betydning for skisportens gjennembrudd som allemannsidrett. De Huitfeldske "jernører" betydde en revolusjonering av skienes bruk - bort fra mer eller mindre dårlige rem- eller vidjebindinger frem til fullt styrbare saker. ... Men friluftsmennesket og naturelskeren Fritz Huitfeldt kunde ikke nøie sig med en høist tidsbegrenset skisesong. Han var den pasjonerte jeger og fisker, med fangstmannens blikk for det gode redskap, den beste hund og en rasjonell vilt- og fiskebestand. ... Den kampglade gamle kjempe la aldri årene op. Han forenet en enestående legemlig vivasitet med et humør og en glød som kunde ta pusten fra motstanderne.}}


Et minnesmerke over Fritz Huitfeldt, utført av Trygve Thorberg, ble reist på [[Tryvannshøgda]] i i 1946. Det har påskriften ''Reist til minne om den store foregangsmann på ski-idrettens og friluftslivets område''.
Et minnesmerke over Fritz Huitfeldt, utført av Trygve Thorberg, ble reist på [[Tryvannshøgda]] i i 1946. Det har påskriften ''Reist til minne om den store foregangsmann på ski-idrettens og friluftslivets område''.
Linje 45: Linje 46:
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392097859 Folketellingen 1910 for Kristiania]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392097859 Folketellingen 1910 for Kristiania]


{{DEFAULTSORT:Huitfeldt,Fritz (1851-1938)]]
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038011000669|Fritz Huitfeldt}}
 
{{DEFAULTSORT:Huitfeldt,Fritz (1851-1938)}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 54: Linje 59:
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
 
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
{{bm}}