Skribenter
87 027
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fritz Todt.PNG| | {{thumb|Fritz Todt.PNG|}} | ||
'''[[Fritz Todt]]''' ( | '''[[Fritz Todt]]''' (uttales ''tåt'') (født [[4. september]] [[1891]] i Pforzheim i Storhertugdømmet Baden, død [[8. februar]] [[1942]] ved Rastenburg, Øst-Preussen) var en tysk ingeniør som utfra stillingene som sjef for det tyske veivesenet (Generalinspektor für das Straßenwesen), grunnlegger av [[Organisation Todt]] og rustningsminister (Reichsminister für Bewaffnung und Munition) sto for mange av de store byggverkene i det nasjonalsosialistiske Tyskland, som blant annet autobahnen, Atlantikwall, herunder [[Festung Norwegen]] og ubåtbunkerne. | ||
Under hans ledelse og senere etter hans død i regi av Organisation Todt, ble mye av den infrastrukturen som ble bygget under krigen etablert og gjennomført, bortsett fra [[Nord-Norgebanen]]. | Under hans ledelse og senere etter hans død i regi av Organisation Todt, ble mye av den infrastrukturen som ble bygget under krigen etablert og gjennomført, bortsett fra [[Nord-Norgebanen]]. | ||
Han ble drept i en flyulykke dagen etter et opprivende møte med stor uenighet med [[Adolf Hitler]] på et av hans krigshovedkvarter, Wolfschanse i Øst-Preussen. | Han ble drept i en flyulykke dagen etter et opprivende møte med stor uenighet med [[Adolf Hitler]] på et av hans krigshovedkvarter, Wolfschanse i Øst-Preussen. Da han skulle reise tilbake tidlig neste morgen, fikk flyet umiddelbart problemer og ekspoderte etter noen som lignet på en forsøk på nødlanding rett etter avgang. | ||
== Todt og Norge == | == Todt og Norge == | ||
Allerede høsten 1940, kort tid etter [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] var etablert ble Todt trukket inn i planleggingen av en firefelt motorvei mellom [[Halden]] og [[Trondheim]], et prosjekt som inngikl i en større plan med bedre kommunikasjon gjennom de tysk-kontrollerte områdene og etablering av en ny by med hovedsakelig tysk befolkning innerst i [[Gaulosen]] ved [[Øysand]], kalt ''Neue Drontheim'' (Nye Tronheim). Det store veiprosjektet ble imidlertid oppgitt sent i 1941 grunnet krigens ressursprioriteringskonflikter. | Allerede høsten 1940, kort tid etter [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] var etablert ble Todt trukket inn i planleggingen av en firefelt motorvei mellom [[Halden]] og [[Trondheim]], et prosjekt som inngikl i en større plan med bedre kommunikasjon gjennom de tysk-kontrollerte områdene og etablering av en ny by med hovedsakelig tysk befolkning innerst i [[Gaulosen]] ved [[Øysand]], og skulle ha det offisielle navnet ''Nordstern'', i ettertid kalt ''Neue Drontheim'' (Nye Tronheim). Det store veiprosjektet ble imidlertid oppgitt sent i 1941 grunnet krigens ressursprioriteringskonflikter. | ||
Men i april 1941 satte OT igang sitt første store prosjekt i Norge, byggingen av de to ubåtbunkerne Dora I og Dora II ('''D'''ora for '''D'''rontheim) ved Trondheims havn. I denne forbindelse besøkte Todt både Oslo og Trondheim i september samme år. På denne tiden gikk han også kraftig mot Hitlers ønsker opm å bygge en ny jernbane gjennom Nord-Norge til [[Kirkenes]]. Todt vurderte at de geografiske forholdene ville gjøre dette til dette til å bli et enormt sluk av ressurser og ta uforholdsmessig lang tid. Todt erklærte at han ikke hadde til hensikt å bygge noen «fjellbane». Byggingen av [[Nord-Norgebanen]] kom derfor for igang for alvor etter Todts død, da hans etterfølger Albert Speer var langt mer velvillig overfor Hitler. | Men i april 1941 satte OT igang sitt første store prosjekt i Norge, byggingen av de to ubåtbunkerne Dora I og Dora II ('''D'''ora for '''D'''rontheim) ved Trondheims havn. I denne forbindelse besøkte Todt både Oslo og Trondheim i september samme år. På denne tiden gikk han også kraftig mot Hitlers ønsker opm å bygge en ny jernbane gjennom Nord-Norge til [[Kirkenes]]. Todt vurderte at de geografiske forholdene ville gjøre dette til dette til å bli et enormt sluk av ressurser og ta uforholdsmessig lang tid. Todt erklærte at han ikke hadde til hensikt å bygge noen «fjellbane». Byggingen av [[Nord-Norgebanen]] kom derfor for igang for alvor etter Todts død, da hans etterfølger Albert Speer var langt mer velvillig overfor Hitler. | ||